Frøya videregående skole tenker framtidsrettet, og er villig til å ta sjanser for at elevene skal ha større utbytte av undervisningen.
Andre og tredjeåret på studiespesialisering på Frøya videregående er en av de første i Norge som jobber med å lage en ROV, en undervannsrobot, i undervisningen. ROVen er laget med billig og tilgjengelig materiale. Lensepumper, led-lys, gjengestål og rørdeler er kjøpt på Biltema. Mikrodatamaskinen, som er hjernen i undervannsroboten, får du kjøpt i en hobbydatabutikk til 300 kroner. Trenger de deler som ikke finnes i butikker, printer de det ut med en 3D printer.
- Undervannsbåten har kostet oss under 3000 kroner å lage, sier Frode Halvorsen, daglig leder i Trondheim makers. De har som formål å bygge en kultur for skaperglede i Trondheims regionen.
Lærerikt og moro
Lærer Jussi Evertsen begynte å tenke på ideen i vinter, og har sammen med Halvorsen laget et opplegg for elevene. Jobben med ROVen startet i vår. Undervannsroboten de testet i dag er en prototype Halvorsen har laget.
- Elevene skal bygge sin ROV selv å finne løsninger på problemer underveis, sier læreren.
En ROV har mange bruksområder, som inspeksjoner under vann, vedlikehold eller til forskning.
- Det er veldig lærerikt og ikke minst moro. Det er også relevant for videre studier, sier Mikolaj Leksander, elev på studiespesialisering.
Nye læringsmetoder
I alt er det åtte elever som jobber med prosjektet. Elevene får jobbe med det de synes er mest interessant. Noen synes elektronikk er moro, mens andre vil jobbe med konstruksjon og design.
- Det er veldig sprekt av Jussi å ta på seg et sånt prosjekt som ikke har vært gjort i videregående skoler før, sier Halvorsen.
Utviklingen av roboten dekker flere av læreplanmålene, på en praktisk måte.
Det er utdatert å sitte og pugge lenger. Elevene lærer mye mer ved å gjøre ting selv, sier Evertsen.
Ikke alt går på første forsøk
Robotprototypen hadde allerede vært prøvd i et kar med vann. Det gikk smertefritt. Nå skal den prøves i svømmebassenget på Sistranda på Frøya. Roboten er koblet opp til en PC slik at den kan styres med piltastene på maskinen. Det er tre vann-jetmotorer foran og bak som styrer ROVen.
Evertsen hopper ut i bassenget for å bistå hvis det blir noen problemer. Halvorsen står på land og styrer roboten. ROVen treffer vannflaten og synker rolig ned på den grunneste delen av bassenget. Før roboten treffer bunnen, kommer det store luftbobler ut av den. Den tar inn vann, masse vann.
Finner problemet og fikser det
Det er enighet om at det er for store o-ringer som er årsaken til problemet. Etter å ha byttet o-ringene til riktig dimensjon er ROVen klar for sitt andre dykk.
- Jeg er 75 % sikker på at den ikke tar inn vann nå, sier Jussi. Halvorsen er enig.
Utfallet gikk i deres favør og ROVen var tett. I en halvtime fikk den undersøke bunnen på svømmebassenget.
Det er enda noen justeringer som må på plass, som riktig balast og muligens flere vann-jetmotorer.
Halvorsen og Evertsen er enige om at gjennomføringen var vellykket. Nå planlegger de å lage et undervisningsprogram for videregåendeelever med dette som tema.