Kompetansesenter for distriktsutvikling har laget læringsheftet "Med hjarte for den rette staden" om stedstilhørighet. Skrivet tar for seg et viktig spørsmål for mange utkantkommuner: Hva skal til for å få tilflyttere til å bli boende?

Direktør Halvor Holmli for Distriktssenteret skriver at det ikke bare er kommunen alene som skal gjøre jobben, men at de har en viktig rolle for tilrettelegging. Distriktssenteret har samlet forskning på ulike tiltak og deres virkning på samfunnsutviklingen, i tillegg til at senteret har møtt kommuner i hele landet for å se hvordan de jobber. Dette har ført til et læringshefte om stedstilhørighet. Der står det om Frøya kommunes tilflytterkontor, som senteret ser på som et godt og relevant tiltak også for andre regioner i Norge.

- Enkle ting, men likevel vanskelig

Frøya kommune åpnet tilflytterkontor tidligere i år. Målet er at alle skal få hjelp til å finne fram i det offentlige byråkratiet og regelverk. Språkopplæringen gjennom Salmar trekkes også fram i læringsheftet som et nyttig tiltak for å inkludere tilflyttere fra andre land.

- Dette er kanskje enkle ting, men likevel vanskelig fordi mange kommuner ikke er bevisst sin egen rolle i dette arbeidet, forteller seniorrådgiver Roar Werner Vangnes i Distriktssenteret til lokalavisa.

Kompetansesenter for distriktsutvikling trekker fram begrepet "stedstilhørighet" som sentralt i arbeidet med tilflytterne.

Må redusere videreflyttinga

- Stedstilhørighet har innvirkning på om vi ønsker å bli boende, og på hvordan vi involverer oss i lokalsamfunnet. Stedstilhørighet er gjerne knyttet til jobben, heimen, opplevelser i naturen, det sosiale livet eller til ulike tilbud på stedet. Enkelt sagt: Vi må arbeide for å gjøre innbyggerne fornøyde. Når de er postive til stedet, påvirker dette deres engasjement og deltakelse i frivillig arbeid. Da er man godt i gang med å bygge sterke bånd, som får dem til å bli værende.

Kompetansesenteret poengterer at de fleste nordmenn flytter en eller flere ganger i løpet av livet. Samtidig jobber mange kommuner for å tiltrekke seg nye innbyggere. De som "vinner" er de som klarer å redusere videreflyttinga til andre steder.

I læringsheftet ser forskerne spesielt på tilflytterne i fasen der de opplever og vurderer stedet som aktuell for framtida. I denne fasen finner tilflytterne fram til stedets kvaliteter - og mangel på kvaliteter.

- Ha i tankene at tilflyttere som oppholder seg på stedet i dag, også er potensielle videreflyttere. I en periode framover vil de vurdere om de skal bli boende eller om de skal flytte videre - ut av kommunen. Kommuner som jobber godt med stedstilhørighet, samarbeider med de frivillige organisasjonene og næringslivet, skriver

Lykkes kommunen i å inkludere tilflytterne og få dem til å utvikle sterke bånd til stedet, er sjansen større for at de blir boende lenge eller for alltid. Kompetansesenter for distriktsutvikling mener det er mange gode eksempel å lære av. Frøya blir trukket fram med sitt arbeid for å inkludere arbeidsinnvandrere i en kommune med store sjømat-ressurser, og der lokale eiere bruker penger i lokalsamfunnet. Andre kommuner som blir omtalt i heftet er Hemsedal, Bygland, Sogndal og Tranøy.

Flere har slått rot

Tilflytterkontoret på Frøya skal hjelpe alle til å finne fram i det offentlige byråkratiet og regelverket.

- Dette kan ofte være utfordrende når du er ny i kommunen, og spesielt når du kommer fra et annet land, sier bosteds- og tilfyttingskoordinator Mattis Aune i heftet. Han viser blant annet til språkopplæringa ved Salmar som et viktig tiltak. Kursholder Vidar Oskarson er sitert i heftet på at grunnleggende språkopplæring har betalt seg i form av færre misforståelser og bedre holdninger til arbeidet, men også er avgjørende for god integrering.

- Resultatet så lang er at flere har slått rot på Frøya. Mange har investert i bolig og tar mer del i det dalige livet som innbygger i kommunen, skriver distriktssenteret.

72 44 04 00 post@hitra-froya.no