- Jeg kom til Frøya for å finne roen. Jeg er jo ikke redd for å treffe på folk, så da var det bare å kaste seg ut i det. Derfor søkte jeg på finn.no, og fant et småbruk til leie. Etter å ha vært her i fire måneder er jeg sikker på at det er her den finnes. Den gode roen.

- Men du kom også til Frøya for å bli den nye dirigenten i Havdur?

- Det var egentlig en litt annen rekkefølge på det. Dagen etter jeg kom hit fikk jeg høre at koret trengte en ny dirigent, og allerede uka etter var jeg på intervju. Det gikk fryktelig fort.

- Så du som kom til Frøya for å finne ro; havnet i virvelvind?

- Jeg liker jo at det skjer ting. Og det finnes mange typer ro. Jeg er så heldig som får lov til å jobbe med Havdur. Det koret er fantastisk! Jeg kan ikke få fullrost de nok. Jeg har 20 års erfaring som korpsdirigent, og kort erfaring som kordirigent. Men i Havdur har jeg møtt et kor som er villige til å hjelpe meg, og la meg lære underveis. Når jeg tar over et blandkor på 40-50 sangere er det litt andre ting jeg må sette meg inn i enn det jeg har vært vant til fra før.

- Du har overtatt dirigentpinnen etter Elin Karpinski Strandheim, som har ledet koret i en årrekke. Og allerede på torsdag neste uke er det den årlige julekonserten i Sletta kirke med koret. Det er ikke småtterier du har kastet deg ut i?

- Jeg synes det er kjempeskummelt! Jeg har merket at kulturlivet står sterkt her ute. For mange i Oslo blir det ikke jul uten at Sølvguttene har sunget. Her er det Havdur som har den samme posisjonen. Det blir ikke skikkelig jul uten julekonserten til Havdur. Det er fantastisk å kunne være med på en så stolt tradisjon.

- Det virker som om du har funnet noe av roen allerede. Det tegner til å bli et langvarig forhold mellom deg og Frøya?

- Ja, dette blir et langvarig forhold. Og det samme ønsket har jeg for Havdur og meg også. Jeg har bestemt meg for å bo her. Det neste jeg ønsker å gjøre er å reise ut til Titran en dag det er skikkelig drittvær. Jeg fascineres av det ville været. Jeg må bare overvinne frykten for å blir blåst av veien først. Men ingen har visst blitt blåst av veiene på Hitra og Frøya tidligere, så det er vel bare å hive seg uti det. Og nå har jeg skaffe meg den såkalte frøyabunaden også. En bekjent av meg på Frøya sa at om jeg skulle bosette meg her burde jeg skaffe meg frøyabunaden. ”Men holder det ikke med Nordtrønder-bunaden som jeg har fra før da?”. spurte jeg. Da fikk jeg forklart hva frøyabunaden er for noe. Så nå har jeg en rød varmekjeledress fra Coopen hengende hjemme.

- Ja, du er klar for kystlivet da. Men du er litt kjent med kyststripa her fra før du?

- Da jeg kom kjørende til Frøya nå i august var det første gang jeg kjørte på veiene her ute. Men jeg har vært her med båt flere ganger tidligere. Jeg eide en gang en nordlandsfembøring. Den så litt ut som en vikingebåt. Den het ”Frøya” etter den norrøne gudinnen, og vi synes det var veldig artig å seile med ”Frøya” til Frøya. Den har vært på festivalen Utihavet, Hopsjøen og Siholmen. Vi har seilt til Harstad i nord til Ålesund i sør. Fantastisk moro. Nå har jeg bare en lånt kajakk. Til gjengjeld er den til låns på ubestemt tid. Men når jeg etter hvert finner meg et sted som jeg kan eie selv vil jeg også ha en liten båt. Jeg må jo komme meg ut i skjærgården for å dra litt torsk og sånt.

- Vet du, en gang var jeg på Havets festbord. Der satt plutselig Tande P. Jeg ble jo helt starstruck. Jeg har jo vokst opp med han på tv-skjermen, og plutselig satt han på en stol rett foran meg. Folk her ute er jo vant med ham, så de lo bare av meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men han var er en utrolig hyggelig mann. Og det ble selfie! Tenk nå bor jeg her midt i Tore Strømøy-land. Jeg har ikke møtt ham enda, men da blir jeg iallefall starstruck! Jeg har fulgt med på mange av de gjenforeningene han har sørget for. De er fantastiske personligheter, både Tore og Tande P.

- Hvordan vil Havdur merke at den nye dirigenten har lang erfaring som korpsdirigent?

Jeg er messingblåser. Og kornett er mitt hovedinstrument. På konserten i Sletta kirke skal jeg spille trompet på ”Deilig er jorden”. Den skal jeg spille til ære for min meget syke far som ligger på et sykehjem i Trondheim. Det tror jeg blir veldig fint. Men jeg er jo så rettrørt. På prøvene klarte jeg ikke å holde tårene unna. Jeg blir rørt av det koret. Jeg blir veldig rørt når folk yter sitt beste, det være seg barn eller voksne. Av og til så er lettrørtheten min til hinder. Jeg tåler nesten ingenting. He he.

- Pappaen din har betydd mye for deg?

- Han betyr veldig mye for meg, og har betydd mye for hele verden. Han har lært meg alt som er viktig i livet. For eksempel at det går an å være verdensmester og likevel ha beina godt planta på jorda. Han var professor i marinbiokjemi, og hans forskning har vært viktig for mange. Han fikk også kongens fortjenestemedalje. Han var like jordnær uansett. Det var ikke mange professorer på NTNU som kjørte Lada og gikk i dongeribukse. Men pappa gjorde det. Han har lært meg å ha trua på meg selv. Å sikte meg inn på målet selv om det oppstår hindringer underveis. Det vil jeg tenke på når jeg spiller på trompeten i Sletta kirke.

- Hvordan håndterer du din lettrørthet i dirigentrollen?

- Vi får se. Det vet jeg ikke. Korpsbarna jeg dirigerte i byen sa ”Når Tonje skrik vet vi at vi har gjort det bra”. Gråte gjør jeg helt sikkert i Sletta kirke også. Det kan nok tenkes at jeg må ha meg to minutter på bakrommet etterpå. De aller fleste lar seg berøre av musikk. Mange har minner knyttet til en bestemt sang, for eksempel.

- Har du selv en slik låt?

- En sang som er veldig aktuell nå er ”Den som itj gler sæ te jul” av Charlotte Audestad. Jeg gleder meg ikke til jul. Mest fordi det er så mye jag, mas og forventninger rundt jula. Men jeg har vært så heldig å få en invitasjon fra vennepar til julaften. Og kort tid etterpå kommer januar med blanke ark.

- Og et langt liv med Havdur?

- Ja, et langt liv med både Frøya og Havdur. Jeg har landet her. For godt.