Det har alltid vært skøyter for Ragnvald (68). Mye annet også opp igjennom årene. Men selv om skøytene i perioder har fått ligge i fred, har de aldri vært langt unna.
- Selvsagt gikk jeg på ”skeiser” som guttunge, sier Ragnvald.
Så ler han litt. Flytter blikket ut av vinduet. Myser, mens tørre never knuger rundt kaffekoppen. Kanskje ser han for seg barnlig skøytelek på Ansnes.
Etter guttedagene ble det noen år hvor det ikke var så mye fart i skøytene. Andre aktiviteter ble prioritert. Men så ble de plukket opp igjen på slutten av 60-tallet. Skøytebane i Trondheim la til rette for det.
- I perioden fra -67 til -73 bodde jeg i byen. Da gikk jeg på stadio’n i Trondheim. Det var skøytestadion på Øya på den tida. Leangen skøytebane kom flere år etter at jeg flytta fra byen. Rekorden på 500 meter har jeg satt på Øya. 44,2. Den står fortsatt, og blir vanskelig å slå. Kroppen blir stivere med årene…
Resultatlistene viser at 68-åringen ikke har stivnet helt. Faktisk har han ”perset” på alle distansene etter glanstida på seksti og syttitallet. Bortsett fra på 500 meter’n da.
For visst har han hatt glansdager på isen i nyere tid også. Og det er skøytehallen i Bjugn som blir tildelt skylden. Eller æren. Fosenhallen pustet nytt liv til skøyteinteressen. Plutselig lå den der. Norges andre innendørs skøytehall etter Vikingeskipet på Hamar.
- Jeg leste om hallen i adressa. Da var den allerede ferdig. Jeg visste ikke at skøytehallen skulle bygges engang, jeg. Plutselig sto den bare der.
En splitter ny skøytehall lå i nærområdet. Vel, kanskje ikke helt opp i mot tomtegrensa til Ragnvald, men sånt blir småtterier for en som har bodd en mannsalder på Kvenvær. Han er vant til å kjøre noen mil.
- Det er jo uansett kortere til Bjugn enn til Trondheim, sier han nøkternt.
Bjugn hadde fått hallen. Ragnvald var pensjonist og hadde tid. Og det er på en måte her skøytehistorien begynner. Siden 2008 har han reist to ganger i uka over til Fosen for å trene skøyter.
Det tok ikke så lang tid før han var en naturlig del av veteranmiljøet i skøyteklubben. Skøytekompis Kjell Guldteig sier Ragnvald kjapt ble en viktig del av miljøet.
- Han kom inn som et friskt pust. Og så var han jo bare ungdommen da han begynte å skøyte med oss. Han begynte jo å gå i 60-års klassen. Men nå har Ragnvald avansert til 65-års klassen, ler Kjell.
Kjell har lært hitterværingen å kjenne både på og utenfor skøyteisen. Ragnvald og Kjell er faste romkompiser når de er ute på stevner i inn- og utland. Man blir godt kjent.
- Ragnvald er veldig engasjert. Han har en utrolig interesse for skøytesporten, og det smitter over på oss andre. Dessuten er han et vandrende leksikon når det kommer til skøytetider. Han husker både egne og andres tider. På alle distanser opp igjennom historien. Jeg skjønner ikke hvordan han får plass til alle tallene oppi hodet, skryter Kjell.
At Ragnvald bryr seg om sporten har gitt ulike utslag. I en periode hadde han en campingvogn stående ved Fosenhallen. På grunn av lang reisevei ønsket han å utnytte treningstiden maksimalt. Men han vegrer seg for å si noe mer om det.
- Du trenger ikke å skrive så mye om den campingvogna. Campingvogna står hjemme på tunet nå. Og der står den godt.
Han ler igjen. En litt beskjeden latter. Det skal ikke skrytes. Men det er lett å la seg imponere. Ragnvald har fullført opp i mot 15 stevner etter at han satte skøyter på beina igjen. Hvert år! Og det er verdt å merke seg at det er gode resultater 68-åringen kan notere etter at målstreken er passert.
Fire kretsmesterskap har veteranen vunnet. I EM i Berlin før jul i fjor kom han inn som fjerdemann i sin veteranklasse. 52,44 viste klokka da skøytene skar over mållinja etter 500 meter.
Men vintersesongen 2013/14 er så langt den beste. Han har personlige rekorder på 1000 meter og 1500 meter fra denne vinteren. Men hvorfor nettopp denne sesongen var så god er det ikke lett å få svar på.
Ragnvald drar litt på det. Det var dette med ikke å skryte for mye av seg selv. Eller klage.
- Det kan ha en sammenheng med at jeg brøt av sidebeina på begge sider, sier han og peker på de nederste ribbeina på både høyre og venstre side av kroppen.
Når man hører dette er det klart en undrer seg. Hvordan kan brukne ribbein gi personlige rekorder?
- Jeg måtte jo være mer i ro. Kanskje jeg hadde trent litt for hardt tidligere? Kroppen har jo behov for å restituere seg også, sier han ettertenksomt.
Så fikk man heller gå litt ned på treningsmengden til bruddene hadde grodd sammen. Men å droppe løp var det aldri snakk om.
- Jeg konkurrerer mest mot meg selv. Jeg prøver stadig å slå mine egne tider. Selv om det blir verre med årene. Men det er konkurranse som gir tilfredsstillelse. Å trene er ikke noe moro.
Moro eller ei. Mellom 12 – 15 treningstimer legger han ned hver uke. I sommersesongen setter han seg på sykkelsetet og gjør unna et par tusen kilometer.
Kona Anne synes det er greit at han bruker så mye tid på hobbyen. Treninger og stevner gjør at Ragnvald er mye ute og reiser.
- Jeg har jo sett han før, så jeg vet jo åssen han ser ut, tøyser skøyteisenka.
- Det er helt flott at han har en hobby. Jeg ser at han har stor glede av dette. Det ene er jo helseeffekten, men det er jo veldig sosialt også. Han har blitt kjent med folk i skøytemiljøet fra flere steder i verden. Hadde det ikke vært skøyter hadde han sikkert holdt på med en annen sport. Han klarer ikke å sitte stille, forteller Anne.
Nei, ingen kan vel beskylde Ragnvald for å slite ut sofaen. Det er aktivitet som gjelder. I stabburet hjemme på tunet har han flere treningsapparater som venter på den spenstige kroppen. Og på veggene henger diplomene.
- Europris har solgt meg mange rammer. For du vet jo hvordan der blir med diplomer som havner i ei skuff...
Så blir man fristet til å spørre; hvor lenge skal Ragnvald holde på? Med opp til 15 treningstimer hver uke. Og like mange stevner hver sesong.
Han titter ned i kaffekoppen. Traktekaffe etterlater ingen grut til å spå inn i framtida. Men han har en plan.
- Jeg skal i alle fall holde på med dette til VM i Italia neste år.
988 89 562 kirsti.marthine@hitra-froya.no