Lokalisering av ny brannstasjon på Frøya har vært politisk diskutert siden 2013. Brannsjefen mente Melkstaden var det beste alternativet, men det politiske flertallet i forrige periode, som bestod av Arbeiderpartiet og Høyre, insisterte på at brannstasjonen burde bygges på Siholmen.
Etter anbudsrunde ble det i januar i fjor vedtatt at brannstasjonen skal bygges på Siholmen. Det endelige vedtaket var enstemmig. Utforming av bygget var ikke noe tema.
I forbindelse med nabovarslene på bygget presenterte Hitra-Frøya tegningene på brannstasjonen i juli i fjor. I oktober kom bygget opp som dispensasjonssak fra reguleringsplanen for Siholmen. Et enstemmig forvaltningsutvalg (med politikere fra de fleste partiene) vedtok å gi dispensasjon på arealutnyttelsen av tomta.
Først da bygget begynte å reise seg, kom reaksjonene. Først ute var Hans Anton Grønskag. Siden har en rekke folk tatt til orde for at bygget er ødeleggende for Siholmen, og at det bør stoppes.
Vi har tatt runden til partiene som er representert i Frøya kommunestyre, og spurt: hva nå?
- Forstår de folks reaksjon? Kan bygget stoppes eller endres? Er det noe å lære av denne saken.
Pål Terje Bekken (Ap):
- Det er en gruppe som har reagert veldig sterkt på bygget. De som synes det er greit uttaler seg ikke nødvendigvis. Saken om brannstasjon har jo versert gjennom mange år, og vært gjennom mange vurderinger. Men når det kom så langt som til anbud, så var det to forhold som ble vurdert: økonomi og planløsning. Og alle var enige om at planløsningen på det som ble valgt, var god. Men den estetiske utformingen ble ikke noe tema. Og vi ser i etterkant at både saksbehandlere og politikere burde sett på noen kriterier der.
- Er det akuelt å gripe inn i byggingen?
- Nei, dette er vanskelig å reversere. Vi er i ferd med å få den brannstasjonen vi har avtalt med utbyggeren at vi skal få. Vi kan ikke bryte kontrakten med utbyggeren. Så den blir nok ferdigstilt på denne tomta. Men jeg ser ikke bort fra at det er mulig å se på kledning og det arkitektoniske i samarbeid med utbyggeren, sier Pål Terje Bekken
Aleksander Søreng (Frp)
- Vi har gjort en glipp, og det beklager jeg sterkt. Jeg er ikke fornøyd med resultatet slik det foreligger pr dags dato, jeg syns ikke det er noe fint.
- Kommer Frp til å foreta seg noe politisk i denne saken?
- Nå er det formannskapsmøte denne uka, så jeg tror det vil komme noe der, uten at jeg kan si så mye om det.
- Men utbygger har alle tillatelser i orden?
- Ja, men vi ser hva motstanderne nå sier om bygget, og da må vi diskutere hva skal vi gjøre. Jeg tror at alle representantene i kommunestyret, fra alle partier, nå kan si at vi har gjort en feil. Det er lett å se det nå i ettertid. Jeg som politiker skjemmes litt av å ha vært med og behandla en slik sak, særlig at vi har godtatt et slikt bygg på Siholmen. Vi i borgerlig gruppa har vært sterkt for Nordhammarvika som lokalisering for brannstasjon.
- Men det var lokaliseringsdebatt. Ble estetikken glemt?
- Dette er en vekker. Vi må lære av dette at vi i kommunestyre, formannskap og hovedutvalgene også tar oss tid til å diskutere estetikk ved utbyggingene våre.
Arvid Hammernes, (V):
- Det går an å forstå den kritikken som kommer mot bygget, sier Venstres Arvid Hammernes.
- Før jeg ble konstituert som brannsjef var jeg veldig klar på at Melkstaden var den beste lokaliteten for ny brannstasjon.
Hammernes ble brannsjef 1. mars i fjor.
- Nå har jeg hatt en rolle der jeg skal gjennomføre det som er bestemt. Det er ikke sikkert at jeg kan bli med på noen politisk behandling hvis bygget skulle komme opp som en sak, sier Hammernes.
I så tilfelle er Ola Grønskag første vara til formannskapet. Han mener saken må komme opp.
- Saken må tas opp, og bygget må stoppes, sier Ola Grønskag.
- Jeg er klar over at det ikke vil bli billig for kommunen, og at det sannsynligvis vil ta lang tid før vi har en ny brannstasjon på plass. Men vi bør stoppe opp og ta konsekvensene, sier Ola Grønskag, som peker på at det jobbes med nye næringsarealer på Melkstaden som kan åpne for bygging der.
- Reaksjonene kommer først når bygget reiser seg. Hvorfor har ingen reagert før?
- Det er nok mange som har sovet i timen, meg medregnet. Men jeg hadde ikke sett tegningen før bygget kom opp. Det er klart at det med estetiske hensyn ikke har blitt tillagt særlig vekt. Og når det vedtas plassert på Siholmen, med det særpreget man har på det området, så betyr det mye mer enn om man skulle plassert bygget i et industriområde, sier Ola Grønskag.
Remy Strømskag (Høyre)
Hvordan forholder ditt parti seg til kritikken rundt brannstasjonen?
- Vi støtter folkemeningens syn på saken. Det er ikke heldig å føre opp et så stort bygg på Siholmen. Dessverre har vi vært med og stemt på det selv, og vi legger oss flate. Men det skal sies at vi var tilhengere av å bygge brannstasjon på Melkstaden fra starten av. Vi støttet oss da til at brannsjefen mente at det var det beste alternativet. Men så snudde brannsjefen i prosessen, og mente at Siholmen var et like godt alternativ. Da ble vi med på det.
Har partiet et ønske om å foreta seg noe?
- Det har vi ikke tatt stilling til. Men det er vanskelig å stoppe et bygg som er kommet så langt. Jeg mener vi må gå til arkitekten for å høre om det er noe som kan gjøres rent estetisk, for at bygget kan gli mer inn i bebyggelsen på Siholmen.
Er det mulig å foreta seg noe?
- Det er fryktelig vanskelig å svare på . Vi skulle vært flinkere da vi fikk de første tegningene, og fått avverget det den gang. Hvis vi hadde tatt en befaring før bygget kom opp så hadde saken kanskje fått et annet utfall.
Knut Arne Strømøy (Sp)
- Har du som politiker lært noe av saken?
- Så absolutt. Det gikk litt fort i svingene.Vi skulle vært mye mer kritiske til tegningen som forelå byggesøknaden, med hensyn til høyde, farge og utforming. Jeg tror alle politikerne tenkte at behovet for brannstasjon var så stort, og at vi ikke kunne vente lenger.
Hvordan forholder ditt parti seg til kritikken rundt brannstasjonen?
- Vi skjønnet at tomtevalget er gjort, men vi burde sett på muligheten til å gjøre noe med byggets estetikk, slik at det hadde glidd mest mulig naturlig inn i området på Siholmen. Et godt eksempel på det er Coop Extra, som også er et grått bygg, men som er bygget på en annen måte.
Har partiet et ønske om å foreta seg noe?
- Nei. Det må være opp til ordføreren å se om det kan være mulig å gjøre noe. Vi burde kanskje tatt en pause for å se hva som er mulig å gjøre.
Er det mulig å foreta seg noe?
- Jeg har ikke oversikt over jussen og byggelovene. Men jeg går ut fra at ordføreren vil vurdere det.
Har du som politiker lært noe av saken?
- Ja. En ting er tomtevalg, men en annen ting er utforming av bygget. Vi må ikke bare stole på at det blir ivaretatt.