De tok vannprøver på femti meters dyp. Der fant de over 1000 mikroplast-partikler per liter vann.
Dette er bare ett av funnene elevene i førsteklasse studiespesialisering på Frøya gjorde da de i forrige uka var i Froan for å forske på miljø.
Som en siste del av forskningsprosjeket har klassen invitert til pressekonferanse. Og det er alvorlige nyheter de har å presentere. Selv om plastforurensning har fått mye oppmerksomhet den siste tida, så er gjort lite forskning på mikroplast i våre havområder. Også for lærerne var funnene som ble gjort i verneområdet i Froan, oppsiktsvekkende og skremmende.
Plastpartikler i alle dyr de undersøkte
Klassen var delt i flere grupper, og tre av gruppene undersøkte mikroplast med ulike innfallsvinkler. Ved siden av vannprøver ble det gjort analyser av fisk, kamskjell og blåskjell, og man fant innslag av mikroplast i alle prøvene. En gruppe tok sedimentprøver i fjæra hvor det hadde ligget plastavfall. Det viste seg at plasten som hadde forvitret, ble funnet igjen som mikroplast i sanden og jordsmonnet.
- Vi får plasten i oss
Elevene gjorde selv analysene i laboratorie-konteineren ombord i skolebåten Skagholm.
- Det er skremmende at det er så mye av det, og at vi finner det overalt. Det tyder på at vi mennesker også får i oss mikroplast, sier Emilie Ervik.
- Ja, det mest skremmende er at plasten går inn i næringskjedene, og at vi får det i oss, legger Sara Knutshaug til.
Må finne alternativer til plast
Uka med miljøforskning har vært en aha-opplevelse for hele klassen, forteller de.
- Jeg tror hele klassen har blitt mer bevisste. I tillegg er vi blitt oppmerksomme på at det er mikroplast i veldig mye, som for eksempel sminken vi bruker, og i hårgele. Man må finne andre alternativer til plast, sier Emilie.
Guri Kunna videregående har fått støtte fra "Den naturlige skolesekken" til å kjøre forskningsprosjektet.
- Allerede før nebbhvalen med alle plastsekkene strandet nede på vestlandet, og det med plastavfall fikk stor oppmerksomhet, hadde vi bestemt at vi skulle se på det med mikroplast. Det er klart at vi kommer til å følge opp dette også videre framover. Dette er startskuddet på noe som bør bli mye større. Plastforurensning i Nord-Atlanteren er et ganske uutforsket tema, sier biologilærer Ola Vie.
Skal utrydde sitkagrana
Elevene var tre dager i Froan, hvor de overnattet i lavvo på Sauøya. To grupper så på andre ting enn mikroplast: innslaget av fremmede arter, og på skytefeltets innvirkning på naturen i landskapsvernområdet.
Sitkagrana - som er definert som uønsket i Norge - finnes også i verneområdet i Froan. Mens den inne på fast-Frøya vil være svært vanskelig å utrydde, har Statens naturoppsyn (SNO) mål om å få fjernet den fra verneområdet i Froan. På Sauøya er noe gran fjernet allerede, men eleven saumfarte øya, og kartla hvor det det er kommet nye skudd og steder der sitkagrana er oversett.
Gruppen som så etter spor fra skyteøvelser i verneområdet, gjorde flere funn som tyder på at øvelsene påvirker både landskapet og dyrelivet i Froan.
951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no