Få ting i livet er permanent. Men en tatovering sitter der. For alltid. Dette var Julie Lorntsen (21) svært klar over. Derfor brukte frøyværingen god tid før hun bestemte seg for hvilket motiv som skulle pryde underarmen. Nå bærer hun Sletringen fyr med seg overalt hvor hun går.
- Dette kjennes veldig riktig for meg. Og det ligger mye symbolikk i dette motivet, sier Julie Lorntsen og ser ned på tatoveringen.
Tatovering for oldemor
Grunnen til motivvalget er nært knyttet til oldemor som kom fra Kjærvågsund. Julie hadde et spesielt godt forhold til oldemor Aud Johanne som gikk bort i 2013. Og kort tid etter begravelsen bestemte Julie seg. Hun ønsket en tatovering – for å hedre oldemor.
- Oldemor var snillheten selv. Hun representerte selve tryggheten for meg. Hun var et fast holdepunkt. Slik er det med et fyrtårn også. Ser du lyset så vet du hvor du skal gå. Det ble litt mørkt for meg da hun gikk bort.
Derfor ble det Sletringen fyr i blekk på armen. Fyret fra oldemors hjemplass som også er et symbol på oldemor selv.
- Dessuten er det et veldig fint fyr, supplerer Julie.
Bortkasta penger eller veldig fin?
Og hvordan ville oldemor reagert om hun hadde visst om denne hederen?
Julie smiler.
- Det er så jeg kan høre henne. ”Huff da jente, enn å bruke pengene sine på noe sånt!” Men så hadde hun vært veldig stolt også. Det er jeg sikker på. Mamma sa at den er veldig fin. Pappa syntes det var bortkasta penger. Men mamma har jo så mange tatoveringer selv. Kanskje derfor hun ikke hadde noe imot det.
Sletringen fyr blir aldri "harry"
Det tok drøye tre år før ideen, som sakte tok form i hodet, kunne nåles fast til armen.
- Det tar tid å bestemme seg. Dette er for livet! Det er trender innen tatoveringer som med alt annet. Hvem husker vel ikke de kinesiske tegnene som ”alle” skulle ha i en periode. Eller såkalt ”tribals”. Sletringen fyr er i alle fall ingen mote-greie som blir harry etter hvert, sier Julie.
Litt tid tok det å få Sletringen fyr på plass også. I 3,5 timer utsatte Julie seg selv for tusenvis nålestikk inn i underarmshuden.
- Visst er det vondt! Men litt kan man gjøre selv for at det ikke skal bli så smertefullt. Når man kommer til tatovøren bør man være mett, og drikke mye vann. Dessuten er det anbefalt å spise sjokolade under tatoveringen. Og jeg spiste mye sjokolade etter hvert som Sletringen fyr tok form på armen.
Litt utenom det vanlige
Tatovør Elisabeth Naust hos Onkel Henrys i Trondheim sier det er stadig flere unge jenter som velger å tatovere seg. Likevel er Julies valg av motiv er litt utenom det vanlige.
- Det var et kjempeartig oppdrag å få. Det at motivet er fra hjemplassen hennes gir både meg og henne en god følelse.
En gang til – for pappa
Julie er veldig fornøyd med hvordan tatovør Elisabeth har løst oppgaven. Så fornøyd er hun at hun har planer om en retur til samme tatovør.
- Jeg har planer om en tatovering til, og det blir nok til at jeg drar tilbake til Elisabeth.
- Hvilket motiv er det du ønsker deg neste gang du legger deg under nålen?
Julie venter litt med å svare. Formulerer setningen i hodet før hun våger å si den høyt.
- Jeg har ikke helt klart for meg hvordan den neste tatoveringen skal se ut. Men jeg vet det skal være et sjømotiv, og det skal være til ære for pappa.
Julies pappa, John Roger Lorntsen, døde i sommer bare to måneder etter at han fikk kreftdiagnosen.
- Pappa var fra Vega. Det var sjølivet som gjaldt for ham. Han jobba på en fiskeskøyte i Lofoten som ung. Og da han lå på sykehuset irriterte det ham at han ikke kunne reise mer ut til Titran for å fiske. Min neste tatovering er for pappa. Det må bli et sjømotiv.
