Jens Morten Gaustad forteller at sanitetssøsteren bodde på sykestua under sine opphold på Títran. Distriktslegen hadde også kontor der, bl.a. under sesongfiskeriene. I tillegg ble huset benyttet av sanitetsforeningen til møtevirksomhet.
Høsten 1944 brant ned. På grunn av at tyskerne hadde okkupert husene deres på Titran, bodde to familier i sykestua da brannen oppsto. En sønn i den ene familien ble skadet, da han måtte hoppe ut fra den brennende bygningen.
En utførlig beretning om denne brannen er beskrevet i heftet “Krigsårene på Frøya 1940-1945”. Heftet er laget av Titran Grendalag i 1995, og kan kjøpes på Titran kafé.
Vi siterer fra Hans Reitans historie i heftet der han forteller om den dramatiske brannatten:
“Da vi kom heim igjen hadde tyskerne tatt husene våre og vi ble flytta til den gamle sjukestua som var her, vi og en familie til – Iversen.
Vi bodde i etasjen over Iversen-familien. Jeg husker ikke akkurat hvor lang tid vi bodde der, men ei natt slo det fyr ned i kjøkkenet. Det begynte å brenne, så det var bare så vidt at vi kom oss ut derifra. Jeg husker at ho Ellen (Iversen) kom opp til oss om natta og spurte om vi ikke kunne hjelpe dem med å slokke branntilløpet i kjøkkenet deres. Men da vi skulle skynde oss i vei, kom vi oss ikke ned trappa. Det var full fyr på alt i hop. Vi måtte fire ut broren min fra soverommet og han fikk satt opp stige slik at vi to andre kom oss ut. Vi fikk satt opp stigen igjen på austerenden av huset, der ho mor og han far lå. De kom seg ut gjennom vinduet og ned stigen, og på det viset fikk vi ut alle sammen.
Han Jon Iversen brente seg nokså stygt. Han Jon var vel oppi kjøkkenet hos oss og pumpet i ei bøtte vann som han skulle ha med seg ned for å slokke brannen i kjøkkenet deres. Etter at han hadde pumpet i bøtta kom han seg ikke ned trappa. Da fór han inn på rommet, det var et rom som dokteren hadde til kontor – og der kom han seg innpå og fikk slått ut vindusruta og hoppa ut derfra. Alt dette her gikk fryktelig fort, så huset brant ned bare på kort tid.
Etter brannen på sykestua fikk vi igjen husene våre – så vi flytta heim igjen innafor tyskernes område.”