Vintervedlikehold
Drosjeeier og drosjesjåfør Egil Vollan hevder at det tok flere timer fra han varslet Statens vegvesen via veitrafikksentralen om svært dårlige kjøreforhold med slaps og gjennomslagføre – til det ble brøytet i helga.
- For å si det mildt så hører det ikke hjemme, slik de holdt på i helga. Jeg synes det er dårlig at de har så lang reaksjonsevne, med tanke på det som skjedde for fjorten dager siden. At de ikke lærer, sier Vollan. Da ble en sjåfør-kollega av Vollan drept da han frontkolliderte med en lastebil på slapseføre.
Det var i helga at mildværet slo inn igjen etter en lengre kuldeperiode og mye snø, og gjorde føret på fylkesveiene på Frøya og Hitra vanskelig.
- Lørdag morgen rundt klokken ni var det glatt, og sørpete gjennomslagsføre, med fem til ti centimeter sørpe alt etter hvor man kjørte både på Hitra og Frøya. Det gikk nesten ikke an å gå ute en gang. Da ringte jeg veitrafikksentralen og spurte om de hadde tenkt å brøyte snart, forteller Vollan.
Etter det kjørte han flere turer rundt på Frøya og var innom Hitra. Men føret var i følge Vollan like dårlig.
- Føret var ubehagelig. Jeg har piggdekk og firehjulstrekk, men måtte holde en fart på mellom 20 og førti kilometer i timen. Det tok tre timer før jeg så brøytebilen, og da hadde den nettopp startet brøytingen, forteller han.
Jan Ivar Rødal i Statens vegvesen har etterspurt dokumentasjon fra underentreprenørene på brøytingen de gjorde i helga.
Lokalavisa har vært i kontakt med entreprenørene som har ansvaret for brøyting på Frøya og Hitra, men de kan i henhold til kontrakten ikke uttale seg til media. Det er Statens vegvesen som skal uttale seg. Lokalavisa vil følge opp saken når Statens vegvesen har fått dokumentasjonen de har etterspurt.
Stoppet drosjene
Men søndag morgen var det på´n igjen, i følge Vollan.
- Jeg gikk på vakt klokka fem, og da var føret enda verre. Det var fullstendig gjennomslagsføre overalt. Da ringte jeg veitrafikksentralen igjen og forklarte hvordan føret var og at det måtte brøytes. Klokka sju var det ikke forsvarlig å kjøre lenger, så da ringte jeg inn til sentralen og sa at ingen av drosjene fikk kjøre før brøytebilen hadde skrapet veien. Da klokken ble ni måtte jeg ta en akutt-tur fra Frøya til legekontoret på Hitra. Da var brøytebilen fortsatt ikke kommet seg på veien. Da ringte jeg igjen til veitrafikksentralen, og fikk til svar at de hadde ingen uttrykningstid. Da svarte jeg at fire timer ikke har noe med utrykningstid å gjøre – det har å gjøre med at dere ikke har ring og varslet brøytemannskapet, sier Vollan.
En time senere møtte Vollan brøytebilen. Da mener han det hadde gått fem timer siden han ringte første gang.
Vollan mener brøytemannskapet ikke er ansvarlig for den forsinkede brøytingen, og at feilen ligger hos veitrafikksentralen.
- Jeg vil tro det er dårlig kommunikasjon mellom veitrafikksentralen og Mesta, og videre til dem som utfører oppdraget. Jeg tviler på at det er de som er trege til å komme seg ut. Jeg har snakket med dem tidligere, og tror de ikke får beskjed i tide, mener Vollan.
- Brøytemannskapene har ansvaret
Det er ikke riktig i følge Jan Ivar Rødal i Statens vegvesen.
Lokalavisa skrev forrige fredag om manglende strøing og brøyting på fv.714. Statens vegvesen ved Jan Ivar Rødal mente da at flere ledd mellom beslutningstaker og brøytemannskap ikke er en unnskyldning for manglende brøyting.
Det presiserer han nå også. Han tar forbehold om at føret var slik Vollan beskriver det.
- Veitrafikksentralen har ikke noe ansvar for å varsle brøytemannskapene. Det er brøytemannskapene som har ansvaret for å sjekke føret, slik at veien er brøytet når det kreves. De har tilgang til værstasjonene lange fv.714, og de har tilgang til værradar og satelitt-bilder som viser hvordan nedbøren utvikler seg de nærmeste timene. Så de har alle mulige hjelpemidler til å være forberedt på hvordan føret blir. Det er vel heller de som skal varsle veitrafikksentralen dersom de ikke klarer å holde standarden på veiene, sier Rødal.
Farlig føre
Vollan mener slaps og gjennomslagsføre er det farligste føret.
- Sørpe er helt jævlig, for den kan hive bilen til den ene eller andre siden. Er det sporete under så kan bilen skli både hit og dit. Det er ikke artig å møte andre biler på sørpeføre, fordi du vet aldri om de kommer over i motsatt veibane. Eller om du selv havner i motsatt veibane for den saks skyld.
928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no