Dette er et leserinnlegg, skrevet av Brita Espenes Askestad
Et lite dikt fra minneboka mi, passerte tankene mine i dag.
Mulig fordi jeg er litt oppgitt og bekymret for tida.
Da blir hodet fullt av tanker. Noen av tankene har jeg lyst til å dele med
flere, ikke minst våre politikere:
«Når du blir gammel og ingen vil ha deg.
Så sett deg på taket så kråka får ta deg!
Jeg er sikker på at mange som har levd rundt femti år og lenger
husker dette godt.
Lite forsto vi eller tenkte vi da om betydningen eller ironien i dette verset.
Barndommen var sorgfri og bekymringsløs. Vi ble tatt vare på av våre foreldre, og vokste opp trygt og godt …
Ettersom årene går, og man selv blir voksen, får man tenke disse tunge tankene, som kun var en hilsen i Minneboka for over 40 år sia.
LEV VEL! var et annet vers, som hadde et lysere innslag … hadde det nå bare vært slik.
Jeg er vanligvis ikke «fan» av å skrive med så STORE BOKSTAVER. Men akkurat nå syns jeg det passer.
Vår mor/svigermor/mormor og oldemor har inntil i dag vært på Orkdal sykehus i snart 4 uker. Hun har et brist i bekkenet. Lungebetennelse kom i tillegg. Den har heldigvis gitt seg.
Vi ser at hun har behov for tett oppfølging, slik at hun kanskje kan komme seg til hektene igjen og få noen gode år. Den som venter på noe godt. osv. Tror dessverre ikke det er slik. Men det er lov å håpe …
I dag ble hun flyttet til Hitra, fordi Frøya kommune ikke hadde noe tilbud til henne der hun hører til. Hun er ikke alene om å vente. Hitra har sikkert et bra sykehjems-tilbud. Det kan jeg ikke uttale meg «skrå-sikkert» om.
Men mamma ønsket seg hjem til FRØYA, der hun har venner og bekjente. «Æ har heimlengsel», sier hun. «Når æ kjem heim ska æ rydd i klean mine …» «Æ ska bestill mæ time te frisør når æ kjem heim» og «Æ ska på kafe igjen ja».
Mamma blir 90 år i sommer. Det er vanskelig å tro det. Hun er så livsglad og positiv. Det er så mye hun har lyst til. Kikke i butikker, kjøpe seg nye klær, ha besøk av familie og venner, strikke og være produktiv. Hun nyter hver dag, selv om hun har sine smerter og utfordringer.
Jeg må si jeg blir ille berørt og flau på vegne av kommunen, når de ikke har tilbud til sine «trengende» eldre. Trodde vel egentlig også denne kommunen hadde bedre styring på sin økonomi, slik at de ikke måtte la det gå ut over denne aldersgruppen.
Mulig jeg ikke ser helheten … og mulig jeg skriver og tenker mest med hjertet akkurat nå.
Men jeg tror kanskje mange hadde hatt godt av å tenke mere med hjerte….alle skal jo samme veg uansett.
Vi hører store ord om samhandling og slikt. Jeg forstår ikke så mye av det. Tenker bare at noen må handle sammen her, og at de menneskene man driver og samhandler om, fortjener å bli behandlet på best mulig måte, også de som befinner seg i den siste fasen av livet.
Med disse «frie ord» håper jeg at flere tenker over det gamle minnebok-verset og gjør alvor av å ikke la «kråka» få ta de gamle.
Med hilsen
Brita Espenes Askestad