HF Bjørn L. Rønningen

Det interkommunale samarbeidet mellom Hitra og Frøya tok sist uke en brå vending etter at Frøya formannskap enstemmig valgte å si opp samarbeidsavtalen med Hitra.

"Vi ser at Hitra kommunes uttrykte misnøye har lagt et utilbørlig press på ansatte i den interkommunale tjenesten over tid, og har ført til at arbeidsmiljøet settes under press, jfr. uttalelse fra Fagforbundet og mail fra lederen av den interkommunale tjenetsten. Dette aksepteres ikke lenger fra vår side" står det i vedtaket, mens selve drøftiga holdes unntatt offentligheten. Hitra kommunestyre svarte torsdag kveld med å ta dette til etterretning, som det heter.

- Dette var kjempevanskelig og ikke noe ønske fra vår side. Men vi er avhengig at å ha et barnevern som fungerer bra. Så har vi sett på det presset de ansatte har jobbet under, og at det interkommunale samarbeidet snarere har bygget ned enn bygget opp en god barneverntjeneste. Den støyen som har vært og slik det interkommunale samarbeidet har fungert, har ikke utviklet et godt barnevern. Da måtte vi ta ansvar og så at videre samarbeid ikke har noen hensikt, sier Frøya-ordføer Berit Flåmo til lokalavisa.

Fylkesmannen bekymret

Samarbeidet om barneverntjenesten startet tilbake i 2011. På sensommeren i fjor uttrykte Fylkesmannen gjennom en rapport bekymring over at 16 av 18 fosterhjemsbarn bosatt på Hitra og Frøya ikke hadde fått det tilsynet de skal ha, hvorpå Hitra kommunes politiske nivå og administrasjon uttrykte mistillit til måten den interkommunale barnevenstjenesten drives på.

- Vi ser at barn og unges rettigheter ikke blir ivaretatt, uttalte leder av kontrollutvalget på Hitra, Tom Skare, og i desember skrev lokalavisa at Hitra vurderte å bryte ut av samarbeidet og etablere en egen tjeneste. Senere ble det avholdt flere møter og i mars ble det sagt at det ble tatt grep fra begge kommuner, men at de ansatte følte Hitrapolitikernes innblanding har gjort arbeidet mye vanskeligere. Kommunene har helt fram til nå vært uenige om dagens barnevernstjeneste fungerer bra eller ikke. Dette blir også gjentatt i et møtereferat fra 11. juni i år.

"Kommunene har ulikt bilde av både faglige sider av saken og i spørsmålet om politikerne skal inn i behandlingen av enkeltsaker," heter det i møtereferatet. Fylkesmannen har over tid tydeligvis forsøkt å "megle" mellom kommunene.

- Fylkesmannens viurdering er bl.a. at begge kommunene anbefales å ta innover seg hverandres synspunkter om hva som er viktige forhold til den enkelte kommune, og videreføre en dialog om status og veien videre. (...) Begge kommunene må ta ansvar for raskt å sikre faglig forsvarlig drift av barnevernstjenesten. Dette må prioriteres høyt og evt. strakstiltak må iverksettes, skriver Fylkesmannen.

Begeret fløt over

Etter det lokalavisa blir fortalt, er det spesielt et vedtak i Hitra kommunestyre fra mai i år som fikk begeret til å flyte over for Frøya, og som er den direkte foranledningen til at Frøya velger å si opp samarbeidsavtalen. Saken har navnet “Frøya og Hitra barnevernstjeneste - henvendelser vedr. barnevernets omsorgsovertakelse”. Saksdokumentene og vedtaket i denne saken er holdt unna offentligheten. Rådmannen i Hitra begrunner dette med at innholdet omtaler en spesifikk barnevernssak.

I vedtaket sist uke, viser Frøya formannskap konkret til denne saken:

"Frøya og Hitra har en interkommunal barneverntjeneste som ut fra Frøya formannskaps ståsted har bygd seg opp til å bli en god tjeneste. Over tid ser vi at Hitra kommune er kritisk til hvordan tjenesten fungerer, og spesielt kritisk i forhold til flere enkeltsaker. Hitra kommunes vedtak i kommunestyret den 21.05.15 kom svært overraskende på tjenesten og Frøya kommune. Gjennom møter og samtaler i forkant av dette hadde vi inntrykk av at Hitra kommune ville bidra til at tjenesten fikk arbeidsro."

Da Hitra kommuenstyre sist torsdag ble forelagt en forespørsel fra Felles folkevalgt nemnd for Frøya og Hitra om å oppheve vedtaket fra 21.05.15, kom i stedet oppsigelsesvedtaket fra Frøya formannskap på bordet. Samarbeidsavtalen har ett års oppsigelsestid, men i begge kommunene uttrykkes det at man vil avslutte samarbeidet så snart det er praktisk mulig.

- Administrasjonen vil så raskt som mulig undersøke de muligheter vi har for eventuelt å knytte kommunen til en barneverntjeneste i annen kommune alternativt etablere en egen tjeneste, skriver Hitra-rådmannen i et notat, og Frøya-rådmannen sier til lokalavisa at dette også er et alternativ for Frøya.

Flåmo beklager

- Jeg er overbevist om at dette skal vi få til, og det er absolutt aktuelt å inngå samarbeid med andre kommuner. Gjennom signaler fra rådmannen og hennes faglige virksomhet, får jeg beskjed om at de bretter opp ermene. Det er en fantastisk gjeng som jobber i barnevernet på Frøya. Så vil jeg samtidig beklage at det endte slik, fordi jeg trodde vi skulle få samarbeidet til å fungere. Denne beslutningen satt langt inn for oss, sier ordfører Flåmo.

- Frøya kommune mener fortsatt at Hitrapolitikere blander seg for direkte i barnevernet?

- Vedtaket er tydelig, og det står jeg bak. Vi er uenige med samarbeidskommunen vår her. Vi mener at politikerne ikke skal inn i enkeltsaker, det er det fylkesnemnda og tingretten som skal håndtere. Vi politikere skal selvfølgelig legge føringer på satsingsområder osv. , sier Flåmo.

Hitra-ordfører Ole L. Haugen sier han ble overrasket over beslutninga i Frøya og medgir at samarbeidet har vært anstrengt over tid.

- Vi har forsøkt å løfte fram generelle problemstillinger der vi ser at tjenesten ikke har fungert, vi har prøvd å se på organiseringa politisk og administrativt bakom, men det har ikke vært så enkelt å få til diaolog på dette. Så spissa det seg på konkrete saker, som både jeg og flere politisk gjenner såpass til at vi kan si at det er dårlige løsninger som er valgt og som har fått sterke konsekvenser for famlier og unger.

- Kritikken fra Frøya går nettopp på utilbørlig innblanding fra politikerne?

Sårbar gruppe

- Ja, og det ser vi veldig ulikt på. Det er vårt ansvar til slutt uansett, det er kommunestyrets ansvar at vi har et barnevern som er så godt som muklig og tilfredsstillende.

- Er dette den beste løsninga for barnevernet?

- Saken omhandler en av våre mest sårbare grupper. Det vårt hovedfokus, så får vi legge alt annet til side, dette handler i hvert fall ikke om prestisje. Vi skal sørge for at vi har et barnevern som har kapasitet nok og kompetanse nok, og jeg er optimistisk med tanke på at vi skal få til et barnevern som fungerer, svarer han.