Under de siste januardagene i fjor raste en omfattende lyngbrann over Frøya. Til alt hell, etter en enorm innsats av brannmannskap og frivillige, ble brannen slukket uten av den nådde bebyggelsen og uten at noen av de mange som deltok i slukkingen kom til skade.
Men vegetasjonen i store områder i utmarka var blitt flammenes rov. I tillegg tok langvarig tørke og vind livet av det meste av røsslyng utenfor brannområdet.
Vandring i utmarka
Nylig inviterte Folkeakademiet Frøya til vandring i lyngheia på Frøya. Med på turen var biolog Ola Vie, og sauebonde Raymond Sandvik i Ervika. Sistnevnte mistet lyngbeite på nærmere ti tusen mål under brannen, og det som ikke brant tørket ut. Raymond var en av dem som så mørkt på framtida da flammene ga seg.
Men hvordan står det egentlig til i utmarka? Blir det nytt liv i og utenfor det brannherjede området? Det ville de ha svar på, de som slo følge opp i «hauan» denne dagen.
Jordprøver
Biologen har med prøveglass og tar jordprøver i utmarka. Han forklarer at en brann nærmest virker som gjødsling av skrinn jord, og kan fortelle at surhetsgraden i dette området normalt er svært lav. Prøven Ola Vie tar utenfor brannområdet viser en pH på 4,7. Neste prøve er langt høyere.
Her, hvor det har brent, ligger pH-verdien på 7,8, forklarer han, og legger til at prøver tatt en måned etter brannen viste en pH på hele 12.
Spirer fort etter brann
Grunnen til at den tørre vinteren for vel et år siden ødela røsslyngen langs hele kysten fra Helgeland til Rogaland, skyldes at lynget er vintergrønt, og ikke trekker næringen ned i røttene om høsten. Dermed tørker lyngen ut i langvarige milde og nedbørsfrie perioder med mye vind.
Det som er interessant er at nedbrytingen av tørket lyng vil ta mye lenger tid enn det som er tilfellet det lynget har brent. Og spiring av røsslyngfrø går mye fortere om frøene utsettes for røyksyre, slik de blir ved en brann. Dermed vil det bli tidligere spiring der det var brent, enn om lyngen hadde fulgt sin naturlige syklus, forklarer Ola Vie.
Positivt med brenning
Deltakerne på turen ser med egne øyne at det spirer og gror i utmarka. Små røsslyngskudd kommer overalt, mye mer i brannområdet enn utenfor.
Røsslyngen har en livssyklus på fire vekstfaser. Når syklusen ikke blir opprettholdt ved beiting eller brenning, taper vegetasjonen ifølge Ola Vie beiteverdi.
Derfor skulle det vært brent mye mer, enn det gjøres i dag. Om 3-4 år vil denne lyngheia igjen utgjøre et godt sauebeite. Før lyngen kommer opp og dekker alt, får vi mange andre arter til beiting, sier han.
Og hva med sauebonden? Hva tenker Raymond Sandvik om området han trodde skulle være ødelagt for mange år framover?
Etter å ha fått mer kunnskap innser jeg at brannen var langt fra noen katastrofe. Den var heller en velsignelse, smiler Raymond Sandvik.