Yngve Zakarias Leirdal er sønn til Kristoffer Leirdal, kunsteren som har utformet minnebautaen etter Titran-ulykka. Mandag og tirsdag denne uka besøkte Yngve Zakarias Titran i forbindelse med et dokumentasjonsprosjekt over Kristoffer Leirdals virke.
- Min far har en en gipsmodell i sitt atelier, og en litt annen variant i bronseavstøping finnes i Trondheim Kunstmuseum, så jeg kjenner verket, sånn sett. Men jeg har aldri før sett denne skulpturen på Titran, bare gjennom foto. Så det var fint å kunne komme hit, sier Yngve Zakarias Leirdal.
At mandag også rammet inn minnebautaen i kraftig vind og regn, var sånn sett veldig passende. Minnesmerket er jo som kjent reist over de 140 fiskerne som omkom i et voldsomt uvær ved Titran i 1899.
- Det var veldig bra komme til Titran, det var helt herlig, så vakkert. Verket har en veldig sterk forbindelse til vær og værforhold. Da jeg kom ut, var det liten kuling, noe som jo var helt ideelt. Jeg fikk filmet og fotografert i uvær, så det passet sånn sett veldig bra, sier Yngve Zakarias Leirdal.
Et betydelig antall verker
Kristofer Leirdal (f. 1915, d. 2010) var en norsk billedhugger, bosatt i Trondheim. Han er særlig kjent for sine skulpturer til Nidarosdomen, men han utførte også andre betydelige arbeider rundt om i landet og har skapt et stort antall skulpturer, mye for kirker og institusjoner. Blant verkene hans er altså minnebautaen på Titran, som ble reist i forbindelse med ulykkas 50-årsmarkering.
Kunstnerens sønn, som også selv er kunstner, har flyttet hjem til Trondheim etter 25 år i Berlin. Nå har han startet på et stort dokumentasjonsprosjekt for å finne fram til, og dokumentere, alle verkene som Kristofer Leirdal produserte gjennom et langt kunstnerliv.
- Mitt dokumentasjonsarbeid handler om verkene til min far og min mor, ikke livet deres, understreker sønnen.
- Jeg er veldig fortrolig med produksjonene deres, da jeg har vokst opp i atelierene. Far og mor, som har vært keramiker, jobbet mye sammen. Det ligger veldig mange små biter her i skuffer og skap, masse skisser og notater, dokumenter og fotografier fra prosjektene og prosessene med dem. Mitt forsøk er å strukturer dette, og ta vare på verkene på denne måten, forteller han.
Dokumentasjonsarbeidet
Yngve Zakarias Leirdal forteller at han har en avtale med Museene i Sør-Trøndelag. De vet ennå ikke hvordan dokumentasjonsarbeidet med tida skal presenteres.
- Først og fremst nå handler det om å gå gjennom og få en oversikt. Jeg forsøker å tilnærme meg verkene til mor og fars fra alle vinkler, slik at de ikke bare forsvinner og blir borte, sier Yngve Zakarias Leirdal.
- Vil det bli mulighet for publikum å dykke inn og se nærmere på produksjonen av Titran-bautaen?
- Hvordan det skal gjøres, vil jeg snakke med Museene i Sør-Trøndelag om, slik at blir best mulig. Dette skal jo ha verdi for allmennheten. Gjennom arbeidet kan det hende at det også dukker opp annet materiale også, sier kunstneren, som bruker video, foto og 3D-teknikk for å dokumentere og komplementere det som allerede ligger i arkivet og atelieret etter Kristofer Leirdal.
Nyoppusset
PS: Minnesmerket på Titran framstår nå i nyoppusset drakt. Gjennom årene har bautaen blitt utsatt for saltdrev fra havet og en god del av navnene på de omkomne begynte å bli uleselige. Sør-Trøndelag fiskarlag og Frøya kommune har stått bak restaureringsarbeidet, som er utført av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
- Vi har ingen andre ting av så stor kunstnerisk verdi plassert på øya vår, har kulturprisvinner Hans Anton Grønskag uttalt.