På Ut i Havet-festivalen er havfiskekonkurranser et bærende element.  Det er vanskelig å tenke seg livet i Kjeila disse dagene uten liv, lyder og lukter knyttet til fiske.  Når båtene siger inn til fiskebruket litt utpå ettermiddagen er stemningen intens.  Båtlag etter båtlag får dagens fangst veid og bedømt mens lokale sjarker kommer og går i en jevn strøm, og når semidiseldunket fra ”Tampen” høres, og den flotte, gamle båten kommer sigende forbi moloen er alles øyne rettet mot den.

Og her er lite eller intet overlatt til tilfeldighetene.  Vi gjør flere forsøk på å få klarhet i regler og kommer stadig til kort.  Først når vi for tak i presseansvarlig for festivalen, Svein Erling Smolan, kalt Obersten, demrer det noe, men dette er så sinnrikt og innfløkt at kun de innvidde vil forstå alt.

Her handler det om å få flest mulig fiskeslag, mest fisk totalt og størst mulig fisk.  Det deles ut premier hver dag, annenhver dag og i festivalen totalt.  Når det videre deles inn i alder og kjønn i tillegg til alder, i lag og beste båtfører og sikket mer, ender det alt i alt i over hundre premier i løpet av de fire dagene.

-Fiskerne skal ikke være på samme båt to dager, og alt blir fordelt ved loddtrekkning, også plasseringen i båten, foreller Obersten.  –Så er det om å gjøre å finne den rette plassen, variere dybde det fiskes på og utstyret som blir brukt for å få størst fangst med mest mulig variasjon.

Roser Mausund

Båtførerne i Mausund får han ikke fullrost.

-De er uten tvil Norges beste, kommer det kontant, men vi er bekymret for rekrutteringen.  Hvis vi ikke lenger klarer å få tak i lokalkjente og trygge båtførere vil det bli vanskelig og opprettholde den fantastiske kvaliteten på festivalen, sier han tenksomt.

Og for denne gjengen er det alvor.  Med hundrevis av kilometers reise, utstyr for en liten formue, lange dager på sjøen og finslepen teknikk er det kun poeng og seier som teller.  Litt annerledes er det når den yngre garde vil fisken til pers.

26 håpefulle

Når barnas fiskekonkurranse går av stabelen er det eneste som ligner på de voksne gleden ved å fiske og håpet om å få fisk.  26 håpefulle var påmeldt, og iveren var vesentlig større enn kunnskapen om utstyr og havdybder.  Det er ikke uten risiko man nærmer seg kaikanten når slukene hives.  Noen fester i jakka som ligger på kaia bak og noen i skoa til den ivrige fiskeren selv.  Vasene som oppstår er reine gordiske knuter.

Men det er først ved premieutdelingen holdningsforskjellene kommer fram for fult.  Hele seansen må utsettes siden ingen av unga er til stede.  Noen fortsetter og fiske, noen tar en hvil og noen leiker rundt på området.

Her er det fiskegleden og ikke konkurransemomentet som er drivkraften.  Etter litt ungejakt kommer utdelingen i gang, og som seg hør og bør får alle premie.  Emma og Dina har de største fiskene på 1,96 og 1,76 kilo, noe som kanskje står i kontrast til langa på 24,28 kilo, men neimen ikke dårlig fra en kaikant.  Så varierte premiegrunnlaget fra deltager til deltager.  Paul fikk sin for napp, det var nok ikke et lite napp det var snakk om.