Ministeren åpnet i dag for offshore-oppdrett:
Nærings- og fiskeridepartementet har i dag sendt på høring et forslag om å åpne for tildeling av tillatelse til akvakultur til utviklingsformål. Formålet er å legge til rette for teknologiutvikling og videreutvikling av driftsformer, for eksempel offshore-oppdrett.
Fiskeriministeren: - Vi trenger nyskapende bedrifter som Salmar
Det er dette Salmar-ledelsen over lang tid har etterspurt. Det salmareide selskapet Ocean Farming holder på å utvikle en teknologi som kan ta lakseoppdrett til havs. Tanken er at dette skal kunne løse mange av dagens utfordringer innen miljø (f.eks. lus), påvirkning av villaks og arealkonflikter ved land.
- Fantastiske nyheter
- Dette er fantastiske nyheter for Salmar og for alle som er opptatt av en bærekraftig vekst i norsk oppdrett generelt og trøndersk oppdrett spesielt, sier Høyres fylkesordførerkandidat Torhild Aarbergsbotten.
Mens Sivert Bjørnstad, stortingspolitiker for Frp på Trøndelagsbenken, øyner håp om starten på en ny revolusjon for oppdrettsnæringa.
- I praksis betyr dette kanskje at det mest innovative for næringa siden oppstarten av næringa for 30-40 år siden, kan komme til Trøndelag. Vi vet at veldig mange andre fra utlandet som er interessert i teknlogien. Det er ingen andre som har kommet så langt som Salmar, og det er bra at de nå kan få muligheten til å prøve ut det som kan bli det neste store. Og som også løser de fleste av de store problemene næringa har, sier Bjørnstad til Hitra-Frøya.
Som lokalavisa tidligere har omtalt, var Bjørnstad nylig på Innovamar på Nordskaget nettopp for å høre nærmere om hva Salmar-ledelsen tenker rundt havbruk offshore.
- Om det kommer en investringsbeslutning i størrelsen 400-500 millioner kroner til Trøndelag, hadde det vært helt fantastisk. Nå er det i hvert fall åpning for å legge tilrette for at dette som er snakka om i flere år, skal realiseres, vært snakka om i mange år. Hvis de tar investeringsbeslutninga i Salmar - noe jeg virkelig håper at de gjør - så blir dette garantert noe stort, tror Bjørnstad.
- Haster
Også fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) ønsker nyheten velkommen.
- Salmar har utviklet en ny type havmerd i samarbeid med offshore-industrien, som er mer robust og skal ligge lenger ut til havs. Den er mer rømningssikker og den vil være viktig for å unngå problemer med lus for villaksen. Vi får håpe departementets nye virkemidler raskt sikrer at Salmar får testet ut og tatt i bruk den nye teknologien, før det er for sent, sier Sandvik.
- Søknaden om å få bygge framtidens havmerd har tatt alt for lang tid å godkjenne og det haster nå med avklaring så vi ikke risikerer at hele prosjektet tas utenlands, sier Sandvik.
Håper på investeringsbeslutning
Salmar har ønsket å bygge oppdrettsanlegg basert på slike havmerder i Frohavet, og søkte om å få flere av de såkalte ”grønne” konsesjonene som ble utlyst i 2013, men fikk avslag.
Fiskeriministeren har også vært på Frøya for å høre nærmere om planene. Hun foreslår i dag et nytt utviklingsløyve til utvikling av såkalt grønn oppdrettsteknologi
- Jeg er opptatt av at forsking og utvikling skjer i Norge. Dette vil styrke konkurransekraften til både oppdrettsnæringa og leverandørindustrien, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Hovedpunktene
Dette er hovedpunktene i forslaget som nå skal på høring:
• Utviklingsløyve skal bidra til økt omstilling og innovasjon i næringa.
• Teknologien skal gjøres kjent slik at den over tid kan komme hele næringa til gode.
• Løyvet blir tildelt for inntil 15 år med mulighet til å kunne konvertere til kommersielt løyve etter en viss tid, mot et vederlag.
• Vederlaget blir fastsatt enten med utgangspunkt i markedsprisen på tildelingstidspunktet (fastpris) eller til markedsprisen på konverteringstidspunktet.
• Ved fastsetting av fastpris må en vente at det blir et fradrag for risiko og investeringskostnader.
– Det er et stort behov for å utvikle nye måter å drive havbruk på for å løse de miljø- og arealutfordringene som er i næringa. Dette kan innebære store investeringer og prosjekt med utviklingsfaser som dagens ordning med forskingstillatelser ikke er tilpasset, sier Aspaker.
Ber om innspill
Departementet ber om høringsinstansenes innspill til alle deler av høringsbrevet, og særlig det som gjelder muligheten til å kunne konvertere etter en viss tid; på hvilke vilkår dette kan skje og til hvilken pris.
- Departementet tar også imot forslag til eventuelle andre løsninger som høringsinstansene mener kan legge enda bedre til rette for utviklingsprosjekt enn det som er foreslått her, og som kan bidra til økt bærekraft og økt samlet verdiskapning, skriver departementet i forbindelse med høringsforslaget.