Over 50 personer tok turen til kommunestyresalen på Sistranda lørdag ettermiddag da Folkeakademiet inviterte til foredrag og folkemøte om sitkagran-situasjonen på Frøya.
- Vi vil gjerne ha inn forslag om hvordan vi kan bekjempe sitkagrana. Å få den helt bort er kanskje en utopi, men det er viktig å begrense spredningen, innleder nestleder i Folkeakademiet på Frøya, Rita Hovde.
Biolog Svein Båtvik som er seniorrådgiver i Miljødirektoratet holdt et informativt foredrag om grana.
- Sitkagrana er svært vind- og salttolerant noen som skaper et stort konkurransefortrinn langs norskekysten, sier Båtvik.
Sitkagrana vokser raskere enn våre stedegne treslag og sprer seg raskt, gjerne i landskap som er treløse som i kystlyngheia og på øyer og holmer.
Sitkagrana – velsignelse eller forbannelse?
Naturreservatet er trua
I møtet kommer det fram at det er bred enighet om at sitkagrana må fjernes fra Frøya. Øyvor Helstad, som er miljøkonsulent i Frøya kommune, holdt et innlegg om situasjonen rundt Stormyra naturreservat på Inntian.
- Det ble i sin tid plantet sitkagran på sørsida av Inntian, men den har nå spredt seg helt nord til naturreservatet, forteller Helstad.
I 2016 fikk Frøya kommune tildelt 80.000 kroner til tiltak for å fjerne sitkagrana på Inntian. Disse pengene har vært brukt godt, og det ble lagt ned nær 600 dugnadstimer på arbeidet med å fjerne grana. Lokalbefolkninga og hyttefolk har plukket småplanter, tatt ned trær og brent kvist.
- Noe av det viktigste er motivasjonen som ble skapt til å fortsette arbeidet, forteller Helstad.
Det ble bevilget mer penger til dette formålet i 2017 og resultatene har ikke latt vente på seg. Situasjonen i dag er at rundt halvparten av alle plantene er fjernet i utmark, og man regner med at alt er fjernet i løpet av 2018. I innmark er rundt 10 % fjernet.
- Neste gang du ser en liten sitkagranplante oppfordrer jeg alle til å dra den opp, avslutter Helstad.
Dugnad til ære for livet
- Kanskje er vi allerede for sent ute
Etter Helstads innlegg er et åpnet for diskusjon. Johan G. Foss tar ordet og forteller at han sammen med mange av samme generasjon var med på plante ut sitkagrana i tiårene etter krigen. I den perioden skulle de ”kle kysten” og gjenreise skogen.
- Det er viktig å få en samlet bevissthet om å ta tak og samle alle krefter. Vi må gjøre noe nå før det er for sent, kanskje er vi allerede for sent ute, sier Foss.
Foss mener kommunen må være en naturlig initiativtaker å prøve og inngå avtaler med firma som kan fjerne trærne for en rimelig penge. Grendelag og privatpersoner må også på banen.
- Vi må ha en storstilt aksjon for å fjerne plantene, og vi er helt avhengige av å ha med grunneierne på laget, mener Foss.
Rådmann Svanhild Mosebakken og varaordfører Pål Terje Bekken er enig i at både politikerne og administrasjonen i kommunen må på banene for å bekjempe grana.
- Vi skal prøve å få tak i så mye penger som mulig og legge en handlingsplan, sier Mosebakken.
Bør kartlegge og systematisere
Terje Svendsens forslag er å gå litt mer systematisk til verks enn bare å rive opp småplanter og felle trær på egen grunn.
- Vi bør kartlegge hvor problemet er størst og ta det mest kritiske først, sier Svendsen.
Han mener privatpersonene og grunneierne sannsynligvis ikke har nok kunnskap til å vite hva som er den mest effektive metoden, og at man trenger en plan for arbeidet. Grendelagene bør være kontaktleddet mellom kommunen og grunneierne.
- Jeg har snakket med samtlige grunneiere på Nordskag og alle er enige om at grana må ned, sier Gunvald Solbakken.
Han har et forslag om å la villsauene beite i utmark.
- Vi må finne ut hva den enkelte av oss kan gjøre uten av vi gjør noe galt, mener Foss.
Helt til slutt på møtet kom Jorun Foss med en oppfordring til alle husstandene på Frøya.
- Det er jo snart jul. Da vil jeg oppfordre alle husstandene til å gå ut i skogen og finne seg ei sitkagran å bruke som juletre i år.