Veinavn-debatten har blusset opp etter at Øyvind Johansen i et leserinnlegg i lokalavisa Hitra-Frøya langet ut mot veinavn-komiteen og kritiserte navnet "hans" vei er tildelt; "Titerveien".
- ”Titerveien”! Ja, du leser riktig: Titerveien, der bor vi nå, vi! Jeg har aldri, f.eks hørt, ”titerværing”. Eller for å bruke en parallell; hiterværing. Det er rett og slett kleint! Hadde det vært, ”Titterveien”, eller enda bedre, ”Titranveien” hadde det i vært fall gitt en forståelig og grei sak, skrev Øyvind Johansen.
”Naftadjupet”
I dagens utgave av avisa (papir og eavis) er det to ny innlegg i debatten. I det ene skriver Aril Margido Johansen i Flatvalveien:
"Det mest ekstreme veinavnet komiteen har kommet frem til er etter min mening ”Naftadjupet” på Titran, vet komitemedlemmene hvor ”Naftadjupet” ligger?"
I tillegg svarer Johan G. Foss fra veinavnkomiteen på Øyvind Johansens første innlegg. Vi gjengir Foss sitt innlegg her i sin helhet:
Innlegget til Johan G. Foss:
"Veinavnkomitéen har ikke behandla noen klagesak på dette navnet. Jeg uttaler meg derfor på egne vegne (men lederen, Helge Borgen, har lest innlegget og stiller seg bak den framstillinga jeg gir).
Det hadde seg slik at navnekomitéen foreslo forma Titterveien. Forma Titranveien ble avvist fordi komitéen hadde vedtatt å bruke tradisjonell navnelaging i veinavna. Vi ville ikke ha navn som «Uttianveien» og «Dyrøyaveien» og «Titranveien».
Språkrådets navnekonsulenter (Stedsnavntjenesten for Midt-Norge) mente imidlertid at veinavnet burde skrives med én t, i overensstemmelse med primærnavnet, Titran, som jo skrives med enkel t. Navnet Titran uttales nå med kort førstevokal (kort i) og dobbel t, men navnet ble nok i gammel tid uttalt med lang i, og kort (enkel) t.
La oss først unne oss noen ord om navnet Titran. Titr- er stammen i navnet, -an er en flertallsendelse. Stammen på sin side består av ei rot, ti-, som ikke har noe med tallordet ti å gjøre, og en avledningsendelse (stammesuffiks) -tr-. Rotstavinga ti- finnes også i navnet Tian, der den opptrer uten avledningsendelse (-an er også her flertallsendelse). Språkforskerne vet ikke hva rotstavinga ti- betyr! Her står vi overfor virkelig eldgammelt språkstoff, representert både på vestenden og østenden av Frøylandet!
Jeg falt for navnekonsulentenes forslag. Også veinavnet må sjølsagt beholde den eldgamle stammen Titr-, sjøl om uttalen i dag er med dobbel t.
Men navnekonsulentene gav oss to alternativ: Titerveien og Titrveien. Jeg var av den formening at vi valgte det siste, men da resultatet forelå, hadde vi valgt det første! Jeg hadde sovet i timen! Jeg gjorde (av den grunn?) ikke noe større anskrik. Vi måtte vel kunne lite på at Titerveien var et brukbart alternativ, når navnekonsulentene hadde foreslått det.
Men jeg er ikke bekvem med navnet. Vi beholder jo nettopp ikke den gamle ordstammen, men kiler inn en -e- som jeg ikke kan se har noe der å gjøre!
- Veiadresser handler faktisk om liv og helse
Kan det klages? Jeg siterer fra Språkrådets brosjyre Navnsetting av gater og veier, der det heter (s. 14):
«Formelle vedtak om skrivemåten av adressenavn kan påklages. Etter stedsnavnloven er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget. Hvem som kan klage på skrivemåten, går fram av stedsnavnloven § 10. Klagen skal sendes til vedtaks-organet, det vil si til kommunen i saker som gjelder navn på adresseparseller. Kommunen forbereder klagesaken på samme måte som ved første gangs behandling. Det vil blant annet si at navnet på nytt må ut på lokal høring og sendes til stedsnavntjenesten for ny uttalelse. Dersom klageren ikke får medhold av vedtaksorganet, skal saken sendes til klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemndas vedtak er endelig.»
Johan G Foss"
Hva mener du er riktig skrivemåte? Har du andre navnevalg som du finner merkelige? Si din mening i kommentarfeltet under, og/eller diskuter saken på våre Facebook-sider