- Vet du, jeg har nesten ikke fylt tanken på bilen siden jeg flytta.
Dette sier Ester Hauan, nesten tre måneder etter at hun flytta inn i seniorbolig på Sistranda. Hun er en av mange som de siste årene har valgt å selge sin enebolig for å flytte inn i en sentralt beliggende leilighet. Lokalavisa har sett på det som er en tydelig trend både på Frøya og Hitra: stadig flere velger å bosette seg i kommunesentrene våre.
Landet står midt oppe i en kommunereform. En reform som særlig blant kritikerne er omtalt som en sentraliseringsreform. Men uavhengig av reformen skjer det sentralisering på flere nivå. Flere bor i de store byene, men også innad i utkantskommuner skjer en sentralisering.
Øyregionen har i motsetning til mange andre utkantsområder i Norge, hatt høy næringsaktivitet og befolkningsvekst.
I kommunesentrene er det bygget ut faciliteter som gjør at øyboerne kan finne de fleste tilbud man bare for en generasjon siden måtte til Trondheim for. Og stadig flere velger å bosette seg nær disse tilbudene.
Fillan og Sistranda har tatt inn i seg stordelen av den befolkningsveksten vi har hatt det siste tiåret. Fillan har etter all sannsynlighet passert 1000 innbyggere, da de siste tallene fra SSB som var brutt ned på kretser kom i januar 2015, og viste 977 i Fillan. Sistranda har i den samme statistikken 867 innbyggere. Men Frøya har en langt større befolkningskonsesntrasjon på sørøstsiden av øya: tar man med Hammarvika (670 innbyggere), Ervik/Fredagsvik (82) og Dyrvik (164) så bor 40 prosent av alle frøyværingene nå på den ni kilometer tettbebygde stripa med Sistranda i sentrum.
Vi har fått en urbanisering av øysamfunnene våre. Politisk har det å utvikle et sterkt kommunesenter blitt sett på som et virkemiddel for tilflytting, og for å motvirke sentralisering i en større sammenheng.
Sentrumsutvikling - or å rekruttere og beholde
Rett før påske ble det klart at det ikke blir noen sammenslåing av kommunene Frøya og Hitra i denne runden av kommunereformen. Det var Frøya Arbeiderparti – som har rent flertall i kommunestyret - som vedtok å avslutte forhandlingene med Hitra. Begrunnelsen til lokallaget var at man ikke kom til noen enighet om hva som skal være kommunesenteret i en mulig øykommune.
«Både Frøya kommune og Hitra kommune har satset sterkt på sine respektive sentre de senere årene. Fillan har flere butikker enn Sistranda og en betydelig større lokal handel pr. innbygger. Dette skyldes ikke minst at Hitra har svært mange fritidsbeboere. Sistranda har samtidig fått et nytt kultur- og kompetansesenter, det bygges Blått kompetansesenter, det tegnes et byggetrinn 2 og prosjektet Helhetlig Idrettspark innebærer et svært bredt tilbud for fysisk utfoldelse. Og arbeidet med en spennende kommunedelplan for Sistranda er i sluttfasen.» skrev ledelsen i Frøya Ap i et leserbrev som skulle forklare avgjørelsen. Kommunereformen er en sentraliseringsreform. Det kan ikke bestrides. Dersom vi er opptatt av at hele regionen skal få en positiv utvikling, burde Sistranda blitt kommunesenteret. Rett og slett fordi Sistranda ligger ytterst. All virksomhet på Sistranda vil trekke med seg aktivitet også på Fillan. I butikkverdenen snakker de om «overrislingseffekt». De fleste kundene kjøper melk. Den plasseres slik at kundene må passere andre «godsaker» til og fra melkedisken. Med Fillan som senter, ville Sistranda blitt mer utkant. Og når vi snakker om å ta vare på HELE regionen, tror vi det vil det være avgjørende for Øyrekka at senteret var på Sistranda og ikke på Fillan" skrev ordfører Berit Flåmo og varaordfører Pål Terje Bekken i et leserbrev som utdypet hvorfor de valgte å bryte forhandlingene.
- Derfor stopper vi prosessen
- Sterke bygdesenter som virkemiddel
Frøyapolitikernes begrunnelse får et anerkjennende nikk fra bygdeforsker Reidar Almås.
- Vi har i hele etterkrigstida hatt en sentralisering i Norge. Folk flytter på seg. I Norge har det vært en sterk politisk enighet om at man skal ha de samme offentlige tjenestetilbudene enten man bor i utkanten eller i sentrale strøk. Og ingen land har brukt så mye ressurser for at man skal ha hele landet i bruk. For å demme opp mot sentraliseringa, har det å bygge opp sterke bygdesenter/bygdebyer vært et virkemiddel. På Frøya har man vært heldig stilt med å ha det jeg kaller «patriotisk kapitalisme», det vil si lokalt forankret næringsliv som i samarbeid med kommunen har bidratt til en utvikling av kommunesenteret. Det har skjedd veldig mye med Sistranda i løpet av de siste 10-15 årene. Men hvis man nå hadde fått en kommunesammenslåing der kommuneadministrasjonen hadde havnet på Fillan, så tror jeg det sammen med «tyngdeloven» om at ting trekkes innover, så ville det ført til at den videre utviklingen ville skjedd på Fillan, og ikke på Sistranda, sier tidligere leder for Norsk senter for Bygdeforskning, Reidar Almås, som gjennom flere år har jobbet spesielt med bygdeutvikling i Frøya.
Både Frøya og Hitra kommuner har – uavhengig av hvilke politiske partier som har styrt - gjennom de siste tiårene hatt en uttalt politikk på at man vil ta vare på grendasamfunnene samtidig som man vil utvikle kommunesentrene. Begge kommunene har en relativt desentralisert skolestruktur der Hitra har fire oppvekstsentra i grender utenfor kommunesenteret, og Frøya har fem, hvorav to ligger i øyrekka utenfor hovedøya. Men det at man har nærskole, forhindrer ikke at folketallet går ned på steder som Kvenværet og Mausund.
Tidligere senter er blitt utkant
Beboerne i Kvenvær skolekrets er de som bor lengst unna kommunesenteret på Hitra. Skolekretsen dekket hele den vestlige delen av Hitra, fra Murvollan/Kvammen i sør og nesten til Straum i nord. Dette tilsvarer omtrent det som var Kvenvær kommune før kommunesammenslåingen i 1963. I Kvenvær kommune bodde det litt i overkant av 1000 innbyggere ved avslutningen av andre verdenskrig, og 879 innbyggere i 1960. I følge bosettingsstatistikken fra SSB bodde det det 273 mennesker innenfor dette området per 1. januar 2015. Av disse bodde 172 i det som historisk het Helsøysundet, og som i dag er tettstedet Kvenværet. Stedet ble sentrum på vestsida av Hitra i det som kan kalles den forrige sentraliseringbølgen, på 60- og 70-tallet. Da flyttet folk inn fra Bispøyene og Kvenværsøyene, og stedet hadde både stor skole, legekontor, tannlege og sykestue.
I 1996 var det fortsatt ungdomskole på Kvenværet, og det gikk totalt 42 elever på skolen. Ti år senere var ungdomskolen lagt ned, mens det gikk 20 elever fra 1. til 7. trinn. Nå er det kun 1-4. skole i grenda, og i år går det seks elever på skolen.
- Det vil alltid være folk som vil bo i ei grend som vår
Bjørg R. Bjørgvik er kommunestyrerepresentant for Frp, og bor mellom Kvenværet og Forsnes. I valgkampen hadde hun som hjertesak at det må tilrettelegges for eldre som bor rundt om i de mindre grendene må få bedre tilgang til det som skjer i kommunesenteret på Fillan. En erkjennelse av at det meste av tilbud nå er samlet på ett sted i kommunen. Men Bjørgvik er ikke pessimist på Kvenværets vegne.
- Jeg ser ikke mørkt på kvenværssamfunnet. Klarer vi å opprettholde skolen, så klarer vi å opprettholde lokalsamfunnet. Vi har nettopp fått en ny barnefamilie hit, og kapasiteten i barnehagen er sprengt. Det vil alltid være folk som vil bo i ei grend som vår. Vi har et sterkt samhold her, og folk er med på det som skjer, enten det er med teaterlaget, ungdomslaget eller velforeninga. Og er det noen som trenger ei hjelpende hånd, så får de det, sier Bjørg R. Bjørgvik.
Det å trekke til seg barnefamilier har blitt et sentralt virkemiddel for utkantsgrender som frykter avfolkning, og der hvor skolen kan være i fare for å bli nedlagt. Både Sørburøya og Mausund har kjørt kampanjer for å trekke til seg barnefamilier de siste årene. Det er de stedene som ligger lengst unna kommunesentrene som har opplevd størst befolkningsnedgang. Over lengre tid er det Sula som har hatt den mest negative utviklingen. Øya som gjerne blir omtalt som byen i havet, hadde rett etter andre verdenskrig cirka 500 innbyggere, og var et kraftsentrum i Nord-Frøya kommune. I 2015 var det registret 63 fastboende. I øyrekka er Mausund det største øysamfunnet. Men også der ser man faresignalene. I løpet av det siste tiåret har befolkningen krympet fra cirka 250 til ganske nøyaktig 200 i dag.
Alle leiligheter er bygget sentralt
Det sterkeste beviset på at den sentraliseringstendenen vi ser i dag, vil fortsette, er å se på bygge-statistikken. Den forteller mye om hvilke steder folk vil bo i tida framover
Hitra og Frøya har ulik demografi. Mens Fillan ligger for seg selv, og tar inn i seg det som skjer av sentralisering på Hitra, så har man på Frøya et tettbygget belte på østsiden, der Hammarvika, nabogrenda til kommunesenteret, i en periode har hatt tilnærmet lik vekst som Sistranda. Også ei sentrumsnær grend som Dyrvik i nord, har hatt mye boligbygging.
I 2015 ble det bygget 20 eneboliger i Frøya kommune. Av disse ble seks bygget på Sistranda og tre på Hammarvika. Resten fordeler seg rundt om i kommunen. Samme år ble det bygget 27 leiligheter i kommunen. Samtlige av disse ble bygget på Hammarvika (5) eller Sistranda (22).
I 2015 ble det igangsatt bygging av 48 boligbygg på Hitra. 19 av disse var i Fillan
Og i begge sentrene fortsetter byggeaktiviteten. Roar Sivertsen har så langt stått bak byggingen av 68 leiligheter på Vikantoppen i Fillan. Før de siste av disse er fullført, legges ti nye planlagte leiligheter ut for salg i det de har valgt å kalle Vikanhaugen.
Helge Gåsø (Frøy Eiendom) og Frode Riiber har stått bak det meste av leilighetsutbyggingene i Beinskardet på Sistranda. Riibers seniorboliger ble fullført like før jul, og nedenfor disse er arbeidet med byggetrinn 2 av Frøy Eiendoms leilighetsprosjekt i full gang. På Hammarvika planlegger Gåsø byggetrinn 3 i Djupmyra, etter å ha fullført og solgt 21 leiligheter der.
At folk velger å bosette seg i leiligheter i øyregionen, er noe nytt for dette århundret. I 2000 stod ombyggingen av internatet på Sistranda klar, og Frode Riiber solgte ganske lett ut de 16 leilighetene. Året etter fullførte Roar Sivertsen byggingen av åtte leiligheter i Oldervika i Fillan. Han forteller at det gikk ganske så tregt å få solgt disse leiligheten. Men ikke tregere enn at han satset på å bygge ut de første leiligheter i Aurn fire år senere.
- Da tok det av, sier Roar Sivertsen.
Totalt er det nå bygget 42 leiligheter i Aurn. Og før spaden stikkes i jorda for de ti nye leilighetene på Vikanhaugen, har Roar Sivertsen til sammen stått bak byggingen av 118 leiligheter i Fillan Sentrum.
Bruker tilbudene i kommunesenteret
Mens Vikantoppen har blitt en ny «bydel» i Fillan, har Sistranda fått Beinskardet, hvor det har kommet både eneboliger og leilighetskomplekser. Øverst i Beinskardet, i seniorboligene Frode Riiber ferdigstilte før jul i fjor, treffer vi pensjonistene Ester Hauan og Hildur Rekkavik, ungdomsvenninnene som har blitt naboer i pensjonsalderen. Ester har bodd hele sitt voksne liv på Nordskaget, mens Hildur har bodd på Strømøya. De er begge blitt enker, og valgte samtidig å selge eneboligene de hadde, og kjøpe seg leilighet på Sistranda.
- Jeg flytta fra et hus i tre etasjer, og med syv soverom, til denne leiligheta, forteller Hildur.
Hun vedgår at hun har brukt de første månedene til å venne seg til sin nye bosituasjon.
- Jeg har jo bodd på Strømøya i noen og femti år. Jeg kaller det heim, fortsatt. Men nå går det mot vår, og trivselen kommer vel litt etterhvert, sier hun.
Ester har derimot trivdes fra første stund.
- Jeg var så lei av all kjøringa. Og vet du: siden jeg flytta hit har jeg knapt fylt tanken på bilen, forteller Ester til lokalavisa tre måneder etter at hun flytta.
Begge kvinnene forteller at de flytta for å kunne ha det mer lettvint i pensjonisttilværelsen. Fra hus med vedlikeholdsbehov, og plen som må klippes og stelles, bor de nå i enkle leiligheter der hagen er bytta med en romslig veranda. Med som bonus har de også fått nær tilgang til de tilbudene som finnes i kommunesenteret.
Vi er mye nede på frivilligsentralen, og det har blitt at vi har fått med oss mer av det som har vært i kulturhuset, sier Hildur
Og så har vi vært på kino og sett Snåsamannen, legger Ester til.
- Og så fleiper vi med at hvis vi blir for skrøpelige, så kan vi bare ta rullatoren og flytte ned til omsorgsboligene. Men slik som vi bor nå, så er det ikke sikkert vi trenger omsorgsboliger, sier Ester Hauan.
Mens Ester solgte huset sitt på Nordskaget til slektninger, solgte Hildur huset sitt til en polsk familie. Det siste er ganske typisk for hva som har skjedd på Frøya og Hitra de siste årene. Selv om stadig flere bosetter seg i kommunesentrene, og en del av grendene som ligger lengt unna sentrene får mindre folk, er det ikke slik at mange hus i grendene blir omgjort til feriehus eller blir stående tomme.
Både Hitra og Frøya har hatt folketallsvekst, og med den høye aktiviteten i næringslivet, har det kommet til mange arbeidsinnvandrere. Særlig de siste fem årene har mange av disse valgt å ta med seg familie og etablere seg på øyene våre. Og mens frøyværinger som har vært vant til å bo romslig og landlig, nå flytter inn i leiligheter i sentrene, kjøper de som gjerne kommer fra storbyer i Polen eller Litauen seg hus i de mer landlige grendene på øyene våre.
- Det er lite som står tomt på øyene våre. Stadig flere av de som kjøper seg leiligheter, velger å selge den gamle boligen. Mange av de som kjøper disse er gjerne arbeidsinnvandrere som ikke har opparbeidet seg den kapitalen som trengs til å bygge eller kjøpe nytt, sier Eskil Wahl i Eiendomsmegler1.
De formidler boliger både på Hitra og Frøya, og han kan bekrefte at trykket er stort på begge øyene. Det gjenspeiler seg også i kvadratmeterprisen på boligene. Her topper Fillan med 40.000 kroner per kvadratmeter, mens snittet på Sistranda er 30.000 kroner.
- Men i det siste opplever vi at trykket er aller størst på Frøya. Omløpshastigheten på boliger er faktisk nå kjappere enn i Trondheim, sier Eskil Wahl.
Planlegger for at trenden fortsetter
Den nye kommunedelplanen for Sistranda skal snart vedtas av Frøya kommunestyre. Her tas det høyde for at cirka halvparten av all boligbygging på Frøya skjer, og vil skje, på Sistranda (inkludert Ervika som er en del av sistrandaplanen). Det vil bety 300 boliger i løpet av den nærmeste 12-årsperioden. Men det vil ikke være rom for nye større felt med eneboliger i umiddelbar nærhet til Sistranda sentrum. I sentrumsområdene, som man har definert i 1,4 kilometers radius med "passarspissen" i skole-området, foreslås det at boligarealene utbyttes til småhus, leiligheter og lavblokker.
Det er nasjonale føringer for strandsonen, en del naturlige avgrensninger som ligger i geografien, og vi må også ta vare på utmarka. Derfor legges det til rette for at utviklinga må skje gjennom fortetting, sier kommuneplanlegger Kristin Strømskag i Frøya kommune. Hun forteller at ett av formålene med planen for Sistranda er å videreutvikle stedet som et attraktivt sentrum for hele Frøyas befolkning.
- I det ligger at det er et sted hvor det også skjer ting på kveldstid. Kulturhuset er på plass, og vi har plassert den helhetlige idrettsparken. Sistranda skal være attraktiv for de som bor der, for resten av Frøyas befolkning, næringsliv og tilreisende, sier kommuneplanlegger Kristin Strømskag.