Før helga så mottar jeg en e-post fra redaktøren i lokalavisa der det står, sitat: «Vedlagt er et leserinnlegg som vil bli trykt over helga. Det kommer noen påstander her som jeg vil gi dere anledning til å svare på…». Det første som slår meg: Hvor går grensa for lokalavisa…?

Når jeg da leser det vedlagte leserinnlegget, så blir jeg rett og slett i tvil om det er mulig og fornuftig å svare. Er det skrevet i affekt? Det vet jeg ikke, men her fremmes mange udokumenterte påstander, og både jeg og andre omtales og karakteriseres på en måte som mange vil betegne som injurierende. For min del vil jeg ikke gjøre noe nummer ut av det, «du får tåle det», sier jeg til meg selv. Ellers opplever jeg det som helt meningsløst å gå inn på alt og alle som omtales, når beskyldningene er så løssluppen og usammenhengende.

Jeg synes imidlertid det er trist at vi generelt har fått en utvikling der det er blitt så lettvint å fremme udokumenterte påstander. Uimotsagt, så kan det bli stående igjen som sannheter. Dernest er det blitt en stadig lavere terskel for å frambringe beskyldninger og insinuasjoner om ulovligheter mot andre, samtidig som at man selv inntar offerrollen. Kjenner man det igjen fra en viss mann i USA, som har et grandiost selvbilde? Men du verden hvor splittende og giftig det er for folk og samfunn. Avledet fra det må vi så spørre oss: Er det noe rart at folk vegrer seg for å påta seg tillitsverv og stille til valg?

Så prøver jeg, så godt jeg kan, å forstå hva det egentlig handler om i dette tilfellet. Jeg lander da på at leserinnlegget framstår som en tirade med synspunkt på den videre sentrumsutvikling i Fillan. I særdeleshet synes det å handle om hvem, hva og hvor når det gjelder dagligvarebutikker. Og her er det mange som fortjener å få et ord med i laget. Ikke bare grunneiere og eiendomsutviklere, men også de som «har skoen på» som det heter, og ikke minst det breie lag av folket. Derfor har det da også vært jobbet grundig med den nye sentrumsplana helt siden 2014, gjennom en lang prosess med bl.a. åpne folkemøter og flere høringsrunder.

Den nye reguleringsplana for sentrumskjernen er nå vedtatt, med et viktig unntak: Det skal, etter innspill fra gårdeier, jobbes videre med å finne en løsning for Remas behov for utvidelse, sammen med flere berørte parter. Jeg håper og tror at en slik løsning kommer på plass, fordi jeg er enig med gårdeier som har anført følgende om veiløsningen som var foreslått, sitat: «Ikke usannsynlig vil dette ikke bli tilfredsstillende for Rema 1000. Og en risikerer at de må flytte på yttersiden av det som i dag defineres som sentrum. Dette vil jo ingen tjene på.».

Det som ikke er med i den nye reguleringsplana er blant annet den omtalte «rørleggertomta». Beliggenheten av denne har imidlertid, helt siden 2015, vært definert som å være en del av «sentrumskjernen» hvor det tillates dagligvarebutikker. Fra før er størstedelen av denne tomta regulert til «bolig». Men basert på den nevnte avklaring som har skjedd tidligere, så har kommunens politiske utvalg for plan, landbruk og miljø godkjent at det igangsettes et arbeid med omregulering til kombinert næringseiendom hvor det blant annet tillates detaljhandel. Så får vi se når den omsøkte omreguleringen er avklart, om for eksempel Kiwi blir etablert her?

Det vil tiden vise.

Jeg blir nærmest harsellert med for å ha sagt at «vi må tenke oss godt om». Og da i forhold til beslutninger som har konsekvenser for den videre sentrumsutviklingen. Det har kun vært godt ment, fordi jeg har fått med meg advarslene fra mange faglige hold og andre kommuner. Og jeg har fått med meg den positive opplevelsen som meddeles fra mange innbyggere og besøkende. Det hele handler da om verdien av å ha et kompakt og trivelig sentrum, med kort gangavstand mellom butikker, kafeer og restauranter og andre tilbud og tjenester. Det handler også om at det skal være drivverdig for de som eier og driver butikker. Som lokalavisas oppslag om regnskapsresultater viser: Å eie og drive dagligvare- og andre butikker på Hitra, det innebærer ikke det samme som at man befinner seg på en snarvei til materiell rikdom. Tvert om, det handler om marginale resultater, lange arbeidsdager og ikke minst den eplekjekke benevnelsen «stå på vilje», sammen med muligheten for å ha ansatte på anstendige arbeidsvilkår.

Ordfører Ole L .Haugen