Bjørnen sover, i sitt lune hi…

Februar er her. Sola kommer hver dag litt høyere opp på himmelen, og forsvinner litt senere bak Håvikfjellet her hvor jeg bor. Hver dag blir det mørkt litt senere enn dagen før. Hver dag har vi litt mer dagslys enn dagen før.

Jeg hører fuglene begynne å ta i bruk vårlydene. Ørnene som svever over fjorden kakler til hverandre, og spurven kvitrer. Jeg ser knoppene på blodripstreet står og venter på å få slippe bladene fri.

De siste årene har jeg lært meg å elske denne tiden! Våren er rundt hjørnet. Jeg nesten føler sevja som ligger klar til å stige i trærne. Jeg kjenner våren. Jeg lukter våren. Og jeg hører den. Våren, som så mange lengter etter nå.

Men fremdeles er det vinter. Fremdeles ligger telen i jorda. Vinteren er ikke klar til å slippe taket, ikke ennå. I mars skal våren og vinteren begynne en drakamp med hverandre. Men nå er det februar, og fremdeles er det vinter. Det har faktisk vært vinter i mange måneder allerede.

Og allikevel fyker menneskene rundt omkring, og er like travle som de er om sommeren. Like hektiske som de er hele året. Løper om kapp med tiden. Fra morgen til kveld, fra klokka på mobilen ringer om morgenen, til de sovner med mobilen under puta om natta.

Ute sover naturen. Bjørnen sover. Naturen ligger klokt i dvale. Hviler. Samler krefter i mørket og stillheten. - Til våren kommer, til knoppene som skal briste, blomstene som skal dufte, humla som skal suse og bjørka bruse. Så kommer sommeren. Livet yrer, synger og skinner. Naturen kler seg i sin fineste prakt, og viser seg frem. Byr på sine fineste gaver. Mot sensommeren bærer naturen frukter. Gir oss næring og varme. Nytt liv vokser seg større og sterkere. Så kommer høsten. Energien begynner så smått å trekke seg innover igjen. Bladene visner, og sevja synker. Naturen gjør seg klar for vinteren. For å hvile igjen, og slik gjøre seg klar til en ny vår og sommer. Og slik går naturens evige runddans. Livets evige runddans.

Så klokt. Så viselig formet gjennom millioner av år. Etter dansen kommer hvilen. Og etter hvilen kan dansen begynne på ny. Naturens og livets sesonger. Hele jorda følger denne rytmen. Hele verden. Følger den naturlige rytmen.

Bortsett fra oss. Menneskene. Vi som hevder oss å stå over naturen og dyra. Vi har vært så smarte at vi har funnet ut at vi kan leve i femtegiret hele året! Vi kan leve i evig sommertid! På akkurat samme måte i februar som i juli. Med kalenderen og hodet fullt fra morgen og ut i de små timer. Hele uka. Hele året. Hele livet. Er det ikke fantastisk?!

Eller det nettopp dét det er, ikke fantastisk? Kan det kanskje være at bjørnen er den kloke, at den fremdeles kan noe som vi har glemt? Nemlig at det er en tid for alt?

Vi mennesker trenger også og lades

opp for å fungere. Å hvile mer om

vinteren. Nå er det som nevnt

februar. Og det er helg. Kanskje

kan du bruke denne helgen til

å lade litt? I stedet for å prøve å

stappe den like full av aktiviteter

som resten av uka, så kan du kanskje

gire ned til andre, eller kanskje til og med første. Eller rett og slett parkere, finne fram pleddet, tenne opp, nyte ro og stillhet, og bare VÆRE?

Prøv det, det er naturlig. Ha ei lat og deilig vinterhelg!