Med benkeradene fylt til randen opptrådte Trine Rein og medfølge Aleksander Sjølie i Hitra Kirke på Melandsjø torsdag kveld. Det er i forbindelse med Hopsjødagan at den norsk-amerikanske popartisten har tatt turen ut til Hitra, et sted hun aldri har vært før. Etter noen korte innledningsord fra Hopsjøleder Ivar Nesset, dukker Rein og Sjølie opp og starter umiddelbart konserten med et trøkk.
Etter første sang legger Trine Rein igjen en takk for den varme velkomsten og hopper kjapt videre. Aleksander Sjølie setter i gang melodien til superhiten "Just missed the train" på strengene og Trine Rein får med publikum på strofene "such a shame, we just missed the train" i en rungende allsang til stor fornøyelse hos publikum.
Applausen stiger i lydnivå for hvert innslag som går når Trine Rein og hennes medfølge så til de grader gir publikum igjen hva de har betalt for. Mellom innslagene benytter hun anledningen til å fortelle litt om sitt eget liv, og skryter samtidig hemningsløst om den hitterske naturen og dens friske luft.
Midtveis i programmet forteller Rein historien bak neste sang, en sang om hennes egen bestemor og om hvor vondt det er at noen du er glad i går bort, en person du godt kunne tenkt deg å bruke mer tid med.
- Jeg brukte veldig mye tid med bestemor når jeg var liten. Men etter hvert så begynte jeg å reise ganske mye som artist, og fikk mindre og mindre tid til å bruke med bestemor. Men vi fikk snakket veldig mye over telefonen. Denne sangen handler om hvor deilig det hadde vært å få kunne ringt bare én gang til og fortalt bestemor hvor glad jeg er i henne, forteller Trine Rein til en stille og lyttende Hitra Kirke, og spiller "Hello it’s Me", ei vakker pop-ballade som spiller på alle følelser, og får til og med journalisten motstridig til å ta til tårene.
Gjør klart for tre innholdsrike dager i kystkulturens tegn
Trine Rein bruker også kveldens konsert på å lese dikt og Bibelvers, hvor alt omhandler kjærlighet og takknemmelighet, to verdier hun selv har fått kjent mye på gjennom livet. Som gift har hun mange historier å komme med når det er snakk om forelskelse og kjærlighet, og refererer hele tiden til ekteskapet med han hun spøkefullt omtaler som en "uteligger", hennes turglade ektemann Lars Monsen.
På bekostning av verdiene kjærlighet og takknemmelighet fortsetter hun å fortelle. Hun snakker om sitt opphold hos faren i USA, hvor de to endte opp i en rykende krangel etter uenighet om Reins fremtid.
- Jeg ville prøve å leve videre på musikken, men pappa hadde helt andre planer for meg, så da rømte jeg hjemmenfra, forteller hun og legger til: dette ble det selvfølgelig sangtekststoff av, og setter i gang en rytmisk poplåt om den dagen hun rømte.
På dette drømmesøkende rømningsforsøket uten hus, jobb og penger forteller Rein at hun svingte innom en tilfeldig kirke mens hun var på farta. Her ble det holdt en gudtjeneste av pastor om nettopp takknemmelighet. Først her begynte hun og tenke over hvor mye hun egentlig har, og hvor mange hun har å takke. Hun ber publikum ta vare på de små øyeblikkene, sette pris på de mindre tingene og være takknemmelig for det vi har.
Mot slutten retter hun kort fokuset mot mannen bak kulissene, Frode Eide, som står for både lyd og lys på torsdagskveldens konsert. Han applauderes både to og tre ganger før Trine Rein avrunder med noen visdomsord:
- Det finnes en kjærelighet der ute som er så mektig, så mektig, og den er åpen for alle, avslutter hun.
Men publikum fikk ikke nok.
Stående ga de en rungende applaus, og tvang Rein og Sjølie inn på scenen igjen for å spille en sang til.
Gjennom kvelden fikk Trine Rein og gitarist Aleksander Sjølie virkelig bevist at man ikke trenger flere enn to flinke musikere for å løfte taket på Hitra Kirke. De to får brukt kirkens akustikk til å formidle flere musikksjangre, både pop og noe litt mer rocka. Rock som selvølgelig holder seg innenfor kirkens budskap.
Etter den forrykende konserten forteller Trine Rein til Hitra-Frøya at hun veldig gjerne skulle ønske hun kunne vært her lenger. Hun forsikrer også om at hun fort kan finne på å komme tilbake nå som suksessen er et faktum:
- Jeg kommer selvfølgelig tilbake, hvis folk vil ha meg tilbake da, smiler en fornøyd og letta Trine Rein.
Med Sjølies gitarspill og Reins fantastiske stemme friskt i minnet samler publikum seg rundt Tor Bugtens grav utenfor kirken, hvor Arne Ratkje stryker noen nydelige toner til "Ut mot havet" på sin fele. De aller fleste skal videre på Kim Jektviks premiere av "Stifteren", en dokumentar- og minnefilm om Hopsjøbryggas gjenoppreiser Tor Bugten. Publikum går i tog ned mot Fabrikken på Hopsjø og setter seg ned for å nyte en lokal dokumentarfilm om en helt spesiell mann.
Syver Lie Rønningen