Dagen før årets Frøyafestivalen spilles igang med kirkekonsert i Sletta, og drøye to døgn før det braker løs på festivalområdet på Siholmen, møter lokalavisa en engasjert og travel festivalsjef. En leilighet på Siholmen er innredet som kontor de siste intense timene før publikum kommer. Her ligger detaljerte planer for artistene, hit kommer medarbeiderne med spørsmål og utstyr, og her kimer telefonen nærmest ustanselig under intervjuet.

Hallbjørn Stenhaug spør om det er ok at han møter oss liggende på sofaen; det er greit å få noen minutter hvile før han skal ut på festivalområdet igjen.

- Ikke for at det blir så seint, men det blir utrolig mange skritt. Jeg har hatt skritteller på under festival, og det blir cirka 60 kilometer på ei uke. Men jeg våknet klokka tre i natt, og da var jeg nødt til å stå opp for å skrive ned alle tingene som kjørte rundt i hodet mitt.

SJEKK UT: Vår spesialside med alt om Frøyafestivalen

I dag kommer vogntogene med utstyr

Festivalsjefen bedyrer at alt er under kontroll, og det sier da også medarbeiderne vi prater med på festivalområdet. Teltene er på plass, storscenen kommer rullende inn sammen med tonnevis av lyd- og lydutstyr i løpet av torsdagen.

- Se her, sier han og holder fram kjøreplanen for de neste dagene. Rundt 150 artister og tekniske medarbeidere skal inn hver dag (!). Mange lander på Værnes, skal hentes på Værnes, de har sine spisetider, hotellovernattinger ... alt ligger i skjemaet.

- Det er jo en ekstra utfordring at Frøya ligger her den ligger. Dette er folk som er på tur flere hundre dager i året, og da blir turen ut hit en lang tur. Men vi prøver å gjøre logistikken så gjestmild som mulig. Hvis ikke Salmar hadde hatt flyet og Audun (Klev) ikke kunne flydd, så hadde vi ikke hatt Vamp her på lørdag, for å si det sånn.

Stenhaug tar en ny telefon, svarer opp en ny sms. Et par bannere var ikke ferdig i trykken likevel, mens billettene er på vei.

- Gode referanser

- Vi møter litt motstand i bookinga på grunn av reiseavstander, men vi vinner mye på at vi har åtte års gode referanser fra tidligere artister å trekke på. Det er også nødvendig, ellers hadde vi ikke klart å tiltrekke oss artister på dette, sier han.

I år er Johnny Logan, De Lillos og Coast headlinere på fredagsprogrammet, mens lørdagen toppes av navn som Åge Aleksandersen, Vamp og tribute-bandet Abba Revival Band. Stenhaug er særs godt fornøyd med bookingene, men forteller også at han blir møtt med noen spørsmål om hvorfor han ikke pøser på med enda større kjendiser, spesielt på fredagsprogrammet.

- Noen sier at "hva om du hadde booka DDE, så hadde du vært sikker på mye mer folk". Men det er ikke min misjon, sier han.

- Du har hvert år "insistert" på å trekke fram band som er relativt ukjent for dette publikummet. Så ja, hvorfor ikke sikre billettinntektene med å gå for en "banker"?

- Gi noe som er overraskende

- Da jeg starta og forhandle med kommunen og næringslivet, var det med et konsept om å bringe artister til Frøya som det er nærmest utenkelig at ville sette sine føtter her. Det er vår misjon og en forpliktelse vi har i lokalmiljøet. Vi skal gi noe som vi ikke ville fått hvis ikke næringslivet støttet dette her. Gi noe som er overraskende og publikum ikke hadde forventa å høre. Derfor unngår vi å booke artister som spiller på hver melkerampe i Norge, sier Stenhaug og prater varmt om det musikalske nivået på årets artister, også de som ikke er best kjent fra det norske rampelyset.

- Alle ligger på et veldig høyt nivå, både på fredagen og lørdagen, det er variert og innom mange sjangre. Tre av artistene har irsk bakgrunn, men Logan, Scrum og Coast kommer i ulike innpakninger, og vil bli en opplevelse, sier han.

Billettsjefen ringer og Stenhaug gir instrukser om hvor billettene skal leveres. Vi lurer inn et spørsmål til:

- Opp gjennom årene har det vært mange kjendiser og det du kaller "overraskelser". Hvilke tilbakemeldinger får dere på "overraskelsene"?

- Kyndig publikum

- Publikum er veldig gode til å gi tilbakemeldinger; Det er mange musikkyndige her ute og jeg føler folk er parat til å være lydhøre overfor nye artister. Folk syns det er spennende. Så har vi jo også tatt grepet med å sette store artister tidlig på kvelden, mens promillenivået er lavere. Folk er ikke her på fest, men på festival. Her syns jeg vi har kommet langt

- Hva går du etter når du spikrer programmet?

- Frøyafesivalen er en generasjonsfestival, og må være variert for å klare å fange opp alle. Det stiller voldsomme krav til artistene og hvordan vi programmerer kvelden. Ingen liker alt, men vi vil at i hvert fall 70 prosent skal like også det de hører før og etter favorittbandet sitt, og minst 90 prosent skal gå hjem med en følelse av at "dette var noe for meg".  Vi har aldri hørt tilbakemelding om at dette var et dårlig program. Vi blir bedre og bedre for hver år, og vi prøver å legge lista høyere og høyere. Og jo bedre artistene blir, jo større krav har de også til utstyr. De skal sannelig skrubbe neglene de teknikerne som skal jobbe her i år. Utstyret blir bare mer og mer omfattende og tyngre.

Starter med 35-40 artistnavn

Hvordan foregår artist-utvelgelsen?

- Jeg starter godt et år i forveien. Det vil si jeg har brukt sommeren nå til å besøke festivaler med tanke på neste år. Vi har allerede booket to til neste års tiårsjubileum. Jeg bruker sommeren til å se etter nye ting som dukket opp, kanskje høre om igjen band med ny besetning, prøve å finne ting som ikke vært i Norge før. Og så stoler på samspillet med bookere og managere her i Norge. De kjenner konseptet vårt og det norske markedet, og kommer med forslag til artister som bør på Frøyafestivalen.

- Utpå høsten har jeg ei bruttoliste på  35-40 artistnavn som alle er aktuelle. Deretter begynner vi å forfine lista, og etterhvert bestemme i hvert fall en headliner pr. dag.  Foran i år hadde vi for eksempel tidlig klarsignal fra De Lillos, og Åge. Så tar vi tak i det andre og prøver å finne en motvekt til disse, og deretter putter vi inn overaskelsene. Jeg er veldig fornøyd med miksen i år.

- Hva med din egen musikkinteresse?

- Jeg har vært interessert i musikk i alle år, men smaken er veldig variert og jeg tilhører ikke en spesiell sjanger eller retning. Bortsett fra heavyrock og metal, kanskje. Band som Kaisers er i en ytterkant for min smak, men årets Scrum har jo også opprinnelse som punkband.