Minneord til minne om Jan Egil Sigurdsen 10.9.1978 - 7.1.2018
Søndag ettermiddag 7. januar fikk vi den triste, vonde og ennå uvirkelige beskjeden om at det var Jan Egil Sigurdsen som hadde omkommet i en ulmebrann i sitt eget hjem her på Melandsjø. Dette knapt to år etter han overlevde en like ufattelig tragedie, der hans samboer gjennom mange år Frank Robert omkom i en bilulykke ved Våvatnet.
Vi er mange i øyregionen som både kjente og var glade i Jan Egil. I de siste årene var han kjøkkensjef på flere spisesteder her ute. Han jobbet både på Knarren, Hopsjøbrygga og nå sist hos Ansnes Brygger, og det er mange tusen som i årenes løp kom for å oppleve Jan Egils velsmakende retter. Vi er svært mange som er glade i ham og som nå sørger over hans tragiske bortgang, snart 40 år gammel.
Da Jan Egil og Frank Robert kom til Hitra ble de begge fort lagt merke til som engasjerte mennesker som det ble lett å bli glad i. Jeg stiftet nærmere bekjentskap med Jan Egil etter at de flyttet til Melandsjø og startet restaureringa av et eldre hus i nabolaget og etablerte sitt hjem her. Hopsjøbrygga trengte ny kokk og fornyelse av restauranten og her fikk Jan Egil sammen med Roy Angelvik muligheten for å skape nytt liv på brygga fra 2013, og jammen fikk de det til. Det begynte fort å gå gjetord om den nye kjøkkensjefens kortreiste meny og folk strømmet til i hopetall for å smake seg gjennom stadig nye matopplevelser.
Jan Egil var en mester på kjøkkenet og satte sin ære i at all mat skulle være både velsmakende og delikat. Her fikk han boltre seg i kortreiste råvarer av beste sort og utvikle restauranten til å bli en smaksopplevelse det ble snakket om. Det var mang en gjest som stakk hodet innom kjøkkendøra for å takke kokken i de fire årene han var chef på Hopsjøbrygga. Maten alltid like velsmakende, enten det var fiskesuppe med råvarer fra øyregionen, Jan Egils skarpe bacalao som fikk svetteperlene til å komme i panna, eller hans berømte og syndige sjokoladefondant som den perfekte avslutning av ethvert måltid.
Jan Egil var raus og omsorgsfull overfor arbeidskolleger og venner, og venner ble det mange av gjennom årene her på Hitra. Han ble satt pris på av alle og den åpenheten både han og Frank Robert kom med da de flyttet til bygda ble satt pris på av både ung og gammel. Begge disse guttene fjernet nok manges fordommer og barrierer mot de som har en annen legning. Det vanket mang en vennlig klem på Jan Egil’s vei.
I jobbsammenheng var han meget nøye og planlegging og forberedelser var en like viktig del for at alt skulle være perfekt når gjestene kom med sine bestillinger, enten det var stappfull brygge eller mer rolige dager. Jan Egil satte sin ære i å lage alle retter fra bunnen av og all mat skulle smake like godt enten det var Dronningen som kom på uventet besøk, statsråder og bryllupsgjester som var ventet, eller en sulten øyværing. For Jan Egil var alle gjester like viktig.
For knappe to år siden ble livet bokstavelig talt snudd opp ned da hans følgesvenn Frank Robert omkom i en møteulykke på Våvatnet. Jan Egil kom mirakuløst fra det med bare småskader. Men, dette skulle prege ham helt fram til det siste. Etter fire år på Hopsjøbrygga med hovedansvaret for kjøkkenet kom han til Ansnes Brygger og fikk jobbe sammen med flere kokker i team og med nye, spennende utfordringer. Dette vet jeg han satte veldig stor pris på. Han trivdes og blomstret når han fikk prøve seg på krevende oppgaver.
Likevel skulle de to siste årene også gi mange utfordringer til livets hverdager. Da var det godt å kunne ha arbeidskolleger og flere venner som kunne støtte opp. Jan Egil satte pris på alle de hyggelige tilbakemeldingene han fikk i hverdagen, men livet kunne også være ganske ensomt etter at han satt igjen alene og var preget av den fatale bilulykken for to år siden.
For meg er det viktig å huske og ta vare på alle de gode minnene, de mange matopplevelsene og samtalene vi har hatt de siste åra. Dette legger jeg i den store minneboken om Jan Egil. Det vet jeg det er mange andre her som også vil gjøre. Heretter skal jeg hver 7. januar tilberede Jan Egils berømte sjokoladefondant og minnes han med ærbødighet og den takknemlighet han fortjener.
Måtte minnene om Jan Egil fortsatt leve videre for alle som møtte ham på sin vei, og som jeg vet han har satt dype spor hos. Jan Egil begraves på sitt fødested, nær Drammen.
Hvil i fred Jan Egil – og takk for alle gode minner.
Tom Skare
Melandsjø 10. januar 2018