Motstanden mot vindkraftverk på Frøya er - bevisst eller underbevisst underkommunisert fra Frøya kommune overfor utbyggerne!

Makt - og avmakt i vindkraftsaken

«-I år blir vindmølle- saken avgjort» lover politikere til Frøya.no! Avgjørelse nærmer seg, og alt ser lovende ut for investorer og tilhengere.

Personlig kjenner jeg mest på søvnløshet, bitterhet og oppgitthet. Oppgitthet over at det vi advarte mot for mange, mange år siden – nå slår til for fullt! Dette er ikke ledd i et «grønt skifte», som noen politikere ynder å kalle det, men business – Big Business! Med Acer-avtale og kabler til kontinentet ble alt veldig klart: Norge produserer vindkraft for å bruke selv, mens vi skal eksportere den langt mer stabile vannkrafta! Argumenter om billigere strøm på grunn av vindkraft forsvinner i tåketale om å «balansere» kraftpriser i EU-området! Dette innebærer at pris på strøm i Norge går opp! Det er da også påfallende at de store næringspartiene – og EU-partiene – AP, Frp og Høyre er enige, slik de alltid er når det kommer til de store sakene!

«Det grønne skifte» utformes etter de samme linjer som disse partiene har ført fra før: Sentralisering, med hippe byer, der «grønne» tak og lunger skal tilfredsstille de mest urbane miljøorganisasjonene – bilprodusenter som får utsikter til å skifte ut hele den europeiske bilparken på rekordtid. Investorer står i kø for å sikre seg milliontilskudd fra skattepenger for å utvide sine investeringer. Sist ut er vær-Siri, som «elsker» vindkraft.

Les flere sterke meninger på våre debattsider hitra-frøya.no/meninger

Før trodde de fleste at det var snakk om et skifte – at grønn industri skulle erstatte skitten kraft, men det er ikke det som skjer – mens vi sender vår vannkraft ut av Norge, bygger mottakerland, som Tyskland, nye brunkullverk. Sannheten er at det europeiske markedet og I-landa for øvrig aldri får nok kraft! Kraft som virkemiddel for å redde klima er en blindvei, og denne fadesen blir dobbelt tragisk når markedet styrer skuta. Med næringspartienes hjelp har vi gitt fra oss norsk arvesølv, for å tekkes EU, og på grunn av en diger bløff. Og vi er ikke engang EU-medlemmer! Det var i alle fall det vi trodde etter to folkeavstemninger.

Hans Anton Grønskag