Meninger

- Kraftbransjens skjulte agenda

Meninger

Den viktigste varen vi omsetter i vårt moderne samfunn er kraft. Energi fra kraftkilder inngår i nesten alt vi gjør. Det er lenge siden vi mestret ilden, selve livsgrunnlaget for utviklingen av det moderne menneske.

At kraftproduksjon er livsviktig for mennesket forstår vi. - Helt tilbake til en tid rundt et bål, et arnested i et hus eller hule, har den som eide varmen og råstoffet til den styrt verden.

Vi tenker først og fremst på elektrisitet som drivstoff til lys og apparater. Men den brukes i høy grad også til oppvarming. Vi bruker ikke kull og gass til varme i husene, slik det fortsatt gjøres i andre land.

Elektrisk kraft har vi kjent til fra oldtiden

Først ved den industrielle tidsalder ble oljeutvinning og eierskap til oljekilder viktige ressurser for kraftproduksjon. Vi kan godt si at forbrenningsmotoren ble en konsekvens av oljeressurser.

Vi hadde allerede funnet opp elektromotoren før vi perfeksjonerte forbrenningsmotoren.

Det fantes elektriske biler og busser på begynnelsen av 1900-tallet. Men elektrisiteten sakket raskt etter den flytende energien i olje og bensin. Elektrisitet kan ikke tappes på en flaske. Den må lagres i et medium som slipper den løs ved behov.

Elektrisitet forurenser ikke, men produksjonen av den gjør det om en ikke bruker vinden, vannet eller solen til å fremstille den. Ilden forbrenner råstoffet for å skape energi. Det er slik olje og gass med forbrenning gir varme og produserer elektrisitet.

Den som eier kraften eier verden

Enten en produserer kraft i anlegg hvor råstoffet til kraftproduksjon er vesentlig, så gir eierskapet til anlegg og råstoffet gode fortjenestemuligheter. Med mye kraft i markedet er også råstoffet billig. Lite kraft og mangel på råstoff gir en høy pris. For de aller fleste er elektrisk kraft uunnværlig.

I over hundre år har vi produsert kraft med vann til husholdninger og industri i Norge.

Etter den industrielle tidsalder har vannkraften bidratt til velstandsøkningen i Norge. Men det er i de siste 50 år, hvor vi har solgt olje og gass, at vi er blitt rike. En kraftressurs vi ikke bruker til elektrisk produksjon i Norge - vi har hatt vannkraft. 

Olje og gass bruker de derimot i andre land for å produsere elektrisitet.

Norge har nå en strategi for å møte det grønne skiftet uten å bygge flere demninger, eller starte gasskraftproduksjon. Vi bygger vindmøller. Og det skaper rabalder. Men burde man ikke stille seg det kritiske spørsmål; hvor kommer denne motstanden fra? 

Hvem er det som gir ilden næring, for å si det slik.

Er det naturvern, miljøvern eller klimahensyn som ligger bak. Klima lider av olje og gass som øker utslipp av CO2. Det er stadig flere mennesker som skal ha lys og varme, transport og elektriske apparater.

På jorden er det snart 8 milliarder mennesker og vi blir mange flere.

Hvem tjener på vinden?

Hvem som tjener på kraften bør vindkraftmotstandere stille seg kritisk til, for det er nemlig et helt annen marked som peker seg ut. Et marked som mister fortjeneste med økt elektrifisering av samfunnet.

Kraftkrevende industri bruker 30 % av kraften i det Norske markedet. Til Norsk næring og tjenester går det 20 % og husholdningene 30 %. En ikke uvesentlig del av resten går til å pumpe vann tilbake i bassengene ved kraftoverskudd.

Det grønne skiftet hvor kraft trengs til transport på sjø, land og luft må gjennomføres. Vi har ikke nok kraft, som enkelte hevder, og det er ikke grådige kapitalkrefter som vil bygge ut vindkraft. Det er sunn fornuft, og fordi det er mulig å få til nå.

For strømnettet er det uvesentlig om kraften kommer fra fornybar eller fossilt brensel.

Petroleumsindustrien vet at de taper marked. At det kommer fra et dypt og inderlig forsøk på å bremse klimaendringene virker uvesentlig. De vil heller rette fokus på de problemene den nye kraftproduksjonen bringer. For å fortsatt tjene penger på oljen og gassen.

Er det en helt urimelig tanke å tenke?


Geir- Are Valle