Meninger

- All utbygging av vindkraftverk må settes i bero

Meninger

Vi ønsker å komme med et innspill til utbygging av vindkraftverk i Norge. Det planlegges mange vindkraftverk rundt om i landet. Mange er under oppbygging, og mange er planlagt. 37 % av urørt norsk natur blir vurdert som mulig terreng for vindturbiner viser en ny analyse gjort av Pan og Topps.no.

Store områder bygges ned av vindkraftverk, såkalte «parker», uten at det foreligger en nasjonal plan over disse enorme inngrepene i folks nærnatur, og i norsk urørt natur. Det virker som om det hersker en slags panikk i å få på plass flest mulig av disse industriområdene før de «grønne» sertifikatene går ut i 2021. Etter det vil det ikke lenger være lønnsomt å bygge ut vindkraftverk.

Mange anlegg blir solgt til utenlandske investorer. På Frøya vil 70 % av vindkraftanlegget bli eid av Stadtwerke München. Anlegget blir solgt til utenlandske investorer for å finansiere utbygginga og tjene raske penger.

Entreprenører blir ofte hentet utenfra. Vindturbinene importeres fra utlandet. Det blir dårlig med sysselsetting lokalt og nasjonalt. Det ligger litt penger igjen i kommunene og til noen få grunneiere, men det meste, investering i turbiner, subsidiene og driftsoverskuddet går ut av landet.

Dette er noe vi ser mer og mer av.

I Tyskland har folkelige protester stoppet mange vindkraftverk. Installasjoner av landbasert vindkraft sank med 55 % i Tyskland i 2018. Der er det også strengere krav til hvor man kan bygge anlegg bl.a. i.f.t avstand fra bebyggelse enn i Norge. Det gjør det sammen med norske subsidier, enklere og mer attraktiv å bygge kraftverkene her i landet.

Flere land bl.a. Polen og Danmark planlegger å fjerne landbaserte vindkraftverk, sistnevnte fra 4300 til maks 1850 møller innen 2030. Her til lands kjører vi på, uten gode planer, konsekvensutredninger, mål og mening.

Norske strømkunder har til nå betalt 6,2 milliarder kroner for vindkraftverkene som anlegges i Norge, det tilsvarer ca. 3,5 øre pr. kWh for en husholdning. Tallene er hentet fra Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) og er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris inkl. merverdiavgift. (Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger aftenblad)

Dette er fakta mange ikke vet. Utbyggerne lokker med billig strøm, og mange tror at lokale vindkraftverk vil gi lokal og sikker strømtilgang til kommunen. Dette stemmer ikke, noe flere og flere får øynene opp for.

Doktorgradstudent, Karina Vissanova er referert i Forskning.no:

«– Vi går ut fra at vindmøller er bærekraftig design fordi de erstatter noe som er mer skadelig. Men den måten vindmøller er konstruert på, er ikke spesielt bærekraftig. Når vindmøllene skal tas ut av produksjon, er det ikke mulig å gjenbruke de 60 meter lange vingene, sier hun.

Flere meninger finner du her

Det blir store mengder materialer som ikke kan gjenbrukes. En turbin på omkring 7,5 megawatt krever 75 tonn vingemateriale, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Materials Today.

De er bygget opp av slitesterke plastfibre som ikke kan separeres.»

I tillegg er betong og metall noe av det mer klimafiendtlige som vi produserer.

Det er elementer det er mye av i vindmølleutbygging. Både produksjonen og avfallet av vindmøller skader miljøet. Selv om selve produksjonen av vindkraft er miljøvennlig, har vindmøller for kort levetid til at miljøregnskapet vil gå i pluss. Sammen med den enorme ødeleggelsen av natur, fugle- og dyreliv blir ikke dette en miljøvennlig kraftproduksjon.

Dette støttes av stadig flere natur,- og miljøorganisasjoner.

I 2017 sto vindkraft for 1,9 % (2,9 TWh) av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Vannkraft sto for 95,8 %.( 143 TWh). Ifølge Professor Leif Lia ved NTNU (vassdragslaboratoriet/ institutt for bygg og miljøteknikk) i Trondheim er det mulig å øke den årlige produksjonen med mellom 22 og 30 TWh gjennom opprustnings – og utvidelsesprosjekter i norske vannkraftverk. Her burde subsidiene vært gitt!

Subsidier til den norske vannkraftindustrien vil sammen med en bedring av rammebetingelsene (som endringer i skattesystemet) for vannkraftproduksjon kunne gitt oss en større, grønnere og mer økonomisk økning av miljøvennlig norsk kraft.

Konklusjonen er at vindkraftverk verken gir miljøgevinst eller økonomisk gevinst, – for andre enn investorene som går i pluss takket være statens generøse subsidier.

På Frøya har vi jobbet mot denne utbygginga siden 2004. Øya er lita og flat. Skal du gå på topptur her må du forsere «hele» 76 høydemeter for å nå den høyeste toppen. Se da for deg vindmøller på 180 m. Ikke fra havnivå, men bygd på knauser og berg. Sett fra sjøen vil de bli over 200 m. Og du vil se de fra sjøen, uansett hvor du befinner deg rundt øya. Med plagsom refleksblink og skyggekast utover store deler av kommunen.

Støyplagene av de nye store møllene som nå skal bygges er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet. Støysonen fra den forrige og «større» utbygginga som var planlagt med 26 møller til den nå planlagte utbygginga med 14 høyere møller, er utvidet fra 6 husstander til 46 husstander. Det sier vel sitt om at denne nye «parken» som reduserer utbyggingsarealet noe, ikke har færre konsekvenser enn de opprinnelige planene.

Det er stor motstand mot vindkraftutbygging på Frøya, og mange andre steder i Norge. Jo mer kunnskap vi får, jo større blir motstanden. Konsekvensene er store, og folk er fortvilet! Fortvilet over å ikke bli hørt. Fortvilet over at rødlistede fuglearter og naturtyper som vi etter Bernkonvensjonen har forpliktet oss til å ta vare på, nå går tapt som følge av unyttig industri.

Vi får ikke produsere mat på myr. Men vi kan anlegge store industriområder som gir store irreversible inngrep i naturen. Selskapet Fosen vind skal bygge 6 anlegg i Trøndelag. Her skal det bygges til sammen 241 km vei, det er halve veistrekningen Trondheim – Oslo det! Vei og store oppstillingsplasser for møller over myr som blir drenert, og urørt natur som blir ødelagt for både mennesker, fugler og dyr.

Det er ikke rart at folk over hele landet protesterer! Nå er det på tide at vi blir hørt. Senterpartiet er et grasrotparti. Nå er det på tide å høre på grasrota. Det er på tide å se på vindkraftsaken på nytt. Med nye øyne og ny kunnskap.

Det er lov å ombestemme seg. Det er viktig å ha mot til å ombestemme seg når det kommer ny lærdom. I tillegg så jobber en stor del av befolkninga så hardt mot denne overveldende utbygginga, og er både redde og fortvilte.

Vi er ikke imot miljøvennlig kraftutbygging. Vi trenger ren fornybar kraftproduksjon. Vi er heller ikke imot at overskuddskraft eksporteres ut av landet. Verden trenger stadig mer elektrisk kraft, og vi må ta vår del av det ansvaret. Men vi ønsker ikke å selge norske ressurser ut av Norge. Vi må eie våre kraftverk selv, og selge produktet til Europa. Landbaserte vindkraftverk er ikke veien å gå for å oppnå målet om økt produksjon av grønn kraft. Vi må være i front for å utvikle bl.a. havmøller og bølgekraft. Vi har stor kunnskap fra offshore-bransjen som vi må bygge videre på i.f.t å utvikle grønn kraftproduksjon til havs, der konsekvensene blir betydelig mindre.

Jeg vil få avslutte med en paragraf fra grunnloven som stadfester vår plikt til å ikke sette i gang slike store tiltak, uten grundige utredninger for hva dette vil ha å si for oss, og for de som kommer etter oss.

Grunnloven § 112 lyder slik:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Vi i Frøya senterparti ønsker at all utbygging av vindkraftverk må settes i bero, til det foreligger en godt utarbeidet og konsekvensutredet nasjonal plan over denne storstilte industriutbygginga som planlegges over hele landet.

Lene Dahlø Skarsvåg

Nestleder i Frøya senterparti