Meninger

Påskefabel: Strømpriser på toppnivå

Meninger

St Peter satte seg stille ned på Vårherres forværelse, så over notatene sine. Han var ute i god tid, Vårherre ønsket punktlighet. St Peter grudde seg. De svarene han nå måtte gi sjefen var ikke bare positive.

Oppdraget hadde ikke syntes alt for vanskelig. Vårherre ville vite hva Norge bidro med i kampen mot klimaendringene, og hva nordmenn flest mente om hva som måtte til. Han hadde bruk den vanlige metoden. Ikledd seg vanlige klær og vandret rundt noen dager, både i Oslo og i andre deler av landet. Han hadde snakket med gamle venner, men også fått noen nye bekjentskaper.

St Peter hadde alltid likt seg i Norge. Nordmennene var stort sett vennlige, samtidig som de kunne være nokså naive. Det var noe sjarmerende over dem, de hadde en slags ureflektert tro på at de hadde løsninger på det meste. Nå var det ti år siden St Peter sist hadde vært i Norge. Han kunne i det minste rapportere at de fleste var opptatt av klimaproblemene.

Han kvakk til da Vårherres sekretær vinket ham inn. Han kunne se at Vårherre ikke var i sitt beste humør. Fingrene på høyre hånd trommet på skrivebordet, og det var ikke noe godt tegn. St Peter satte seg ytterst på besøksstolen, prøvde å smile.

- Har du fått dårlige nyheter?

Vårherre var irritert i stemmen.

- Kina bygger kullkraft som aldri før. Men det får jeg ta meg av senere. Hva fant du ut om Norge? Produserer de fortsatt metaller med lave utslipp? Det er viktig.

St Peter bladde kjapt i papirene sine.

- Den gode nyheten er at de ligger helt i front når det gjelder overgang til elbiler.

Vårherre rynket pannen, trakk på skuldrene.

- Det skulle bare mangle. De har vannkraft nok til det. Men det var ikke det du skulle sjekke?

St Peter trakk pusten, rensket stemmen.

- Svaret er ja, de produserer metaller som aldri før. De blir faktisk bedre og bedre. De har redusert utslippene pr tonn betydelig siden jeg var der sist. Og det kunne vel ha fortsatt sånn også …

Han stoppet opp, Vårherre så irritert på ham.

- Hva er problemet? Jeg har ikke all verdens tid.

St Peter strammet seg opp.

- Jeg beklager, men det kan bli slutt.

Vårherre så et langt øyeblikk på St Peter.

- Slutt på hva?

St Peter løftet skuldrene så vidt, stemmen var lav da han svarte.

- Det kan bli slutt på metallproduksjonen i Norge.

Vårherre slo en flat hånd i bordet så St Peter skvatt i stolen.

- Hvorfor i all verden skulle de slutte med det? Det har strøm nok, til lav pris også, det er jo det som gjør at de kan konkurrere. Og de produserer verdens reneste metall. Jeg så nettopp en overskrift på ZEROs hjemmeside om at ny vindkraft skulle få strømprisene enda lenger ned. Så det der kan ikke stemme. Du kommer av og til med noen rare historier, min venn.

St Peter vred seg i stolen.

- Jeg er redd det stemmer. Men det er litt komplisert …

Vårherre løftet øyebrynene.

- Jeg har 3-sifret IQ.

  St Peter ble lett rød.

- Beklager, jeg mente ikke å ...

Vårherre vinket ham av. 

- Fortell.

- Ok. Som du vet har Norge historisk hatt lave strømpriser, på grunn av vannkraften. Det er ingen ting som slår den. Det koster omtrent 8 øre pr kwh å produsere vannkraft i Norge. Men altså … strømprisene i Norge har steget gjennom flere år viser det seg, og fra i fjor høst og utover har de virkelig føket i været. I januar var de over 60 øre. Så når de nå har gått noe ned, er det fra et helt skyhøyt nivå, til Norge å være.

Vårherre så et langt øyeblikk på St Peter, så snudde han seg mot PC-en. Han tastet lynraskt i et lite minutt, St Peter rakk å tenke han skulle ønsket han kunne nådd halvparten av den farten. Vårherre snudde seg tilbake mot ham.

- Det har ikke vært unormalt lite nedbør, sett over noen år, og de har flerårsmagasiner? Har de hatt tekniske problemer?

St Peter ristet kraftig på hodet.

- Nei, nei. Alle kraftverkene fungerer fint. Men det er som jeg sa litt komplisert.

Han skyndte seg å fortsette.

- Det tok litt tid å finne ut av det, mener jeg. Fordi jeg … vel, jeg kunne først ikke tro det jeg fant. Det er faktisk myndighetene i Norge som har sørget for at strømprisene har steget. Og hvis det nåværende prisnivået bli varig, vil ikke metallindustrien i Norge kunne overleve. Dessverre. Den vil bli flyttet til … Kina, er jeg redd. Og der er CO2-utslippene fra metallproduksjon opp til 8 ganger høyere enn fra produksjonen i Norge.

Vårherre hadde rynket pannen, det gikk flere sekunder før han sa noe.

- Men ble ikke strømmarkedet liberalisert i Norge, for nokså lenge siden? Jeg mener det skjedde rundt 1990.

St Peter nikket ivrig.

- Det stemmer. Siden da har strøm vært et kommersielt produkt i Norge, på linje med pizza, poteter, biler og sydenturer.

Vårherre hadde fortsatt rynker i pannen.

- Hvordan kan myndighetene da styre strømprisene, hvis de gav fra seg kontrollen i 1990?

St Peter bøyde seg fram, ivrig.

- Det var akkurat det jeg måtte bruke noe tid på å finne ut av. Og du vet jo …

Han så på Vårherre.

- Vi lar nedbøren variere nokså mye.

Vårherre nikket.

- Noen utfordringer må de ha, de kan ikke ha bare fordeler.

St Peter bøyde seg fram igjen.

- Nettopp. Og det har de taklet fint. De har bygd nødvendige forbindelser til utlandet. Allerede i 1993 hadde de forbindelser nok til å takle variasjonene i nedbøren. Det er bare det at …

Han stoppet opp. Vårherre så spørrende på ham, og St Peter fortsatte.

- Det er bare det at de fortsatte å bygge kabler etter at de hadde full forsyningssikkerhet, og det gjør de fortsatt.

Vårherres øyebryn gikk i været.

- Hva i all verden? Skjønner de ikke at de da vil miste prisfordelen? Unødvendige kabler til EU vil drive strømprisene opp.

St Peter så ned i gulvet.

- Det er nettopp det kraftbransjen skjønner. Og den bransjen vil jo ha prisene opp.

- Men …

Vårherre så for en gangs skyld usikker ut.

- Hvordan begrunner de det?

St Peter løftet hendene.

- Energi Norge og NORWEA, det er vindkraftbransjens organisasjon, de har i flere år hevdet at Norge kan bli «Europas batteri», ved å levere balansekraft til all den nye vind-og solkraften i EU. Og da må de ha flere kabler, mange flere.

Vårherre så et øyeblikk perpleks ut, så lo han høyt.

- Det skal de ha, de er kreative. Det batteriet blir fort utladet.

St Peter nikket.

- Men de har fått folk til å tro på det. Og vi har jo selv ønsket at folk skal skjønne klimatrusselen.

Vårherre ble stram i ansiktet.

- Det har vi. Men vi har ikke ment å gi kraftbransjen noe «klimakort» som trumfer sunn fornuft, og som de kan bruke i kommersiell hensikt. Jeg lurer dessuten på …

Han tenkte seg tydelig om.

- Det er vel ikke kraftbransjen som bestemmer hvor mange kabler som skal bygges?

St Peter ristet sakte på hodet.

- Det trodde ikke jeg heller. Men bransjen har fått et helt merkelig tak på dette. Da Solbergregjeringen kom i 2013, ble Tord Lien olje-og energiminister. Han gav Statnett konsesjon til to nye kabler i 2014. En til Tyskland og en til England.

Vårherre så direkte bestyrtet ut.

- Til England! Han måtte vel skjønne at det vil drive strømprisene videre opp. England har Europas høyeste strømpriser!

St Peter så på nytt ned i gulvet.

- Det var nok nettopp det han skjønte.

Nå gikk det et helt minutt før Vårherre igjen sa noe.

- Og hvor kom Lien fra, da han ble statsråd?

- Fra Trønderenergi.

Vårherre nikket sakte.

- Er det ikke Trønderenergi som driver og bygger flere vindkraftverk i urørt natur? På Frøya blant annet? I samarbeid med München bys kraftverk?

St Peter sa ikke noe, nikket bare. Vårherre fortsatte.

- Og de vindkraftverkene vil tjene penger, fordi unødvendige kabler driver strømprisene opp?

St Peter så ned, nikket igjen. Vårherre hevet stemmen.

- Nye vindkraftverk vil rasere urørt natur, i stor skala. Og kablene vil også føre til at metallindustrien i Norge flagger ut? Med skyhøyt høyere utslipp der den trolig bli flyttet?

St Peter rettet ryggen.

- Kan vi ikke bare gi en klar beskjed til regjeringen. Eller helst til statsråden i OED. Han synes ikke å skjønne så mye av det som skjer i bransjen. Han sto i Dagsrevyen for en stund siden og hevdet at uten kablene ville strømprisen ha vært mye høyere.

Vårherre så et øyeblikk målløs på St Peter.

- De kan da umulig ha en statsråd som ikke skjønner mere? Når var det?

Han fikk datoen, og St Peter fikk på nytt se sjefen sin traktere PC-en. Etter kort tid snudde han seg mot St Peter.

- Det hadde jeg faktisk ikke trodd, jeg må innrømme det.

St Peter bøyde seg ivrig fram.

- Skal jeg gi Freiberg en klar beskjed? Han kan fortsatt stoppe kabelen til England. Det skal produseres av Nexans i Halden, og de har ikke startet produksjonen ennå.

Vårherre satt en stund stille. Så sukket han, så på St Peter og ristet sakte på hodet.

- Det blir for enkelt. De må få velge selv, det er nettopp muligheten for å kunne velge som gjør dem til mennesker. Vil de ødelegge, har de friheten til det. Men du skal få spre info til folk flest. Så får vi se om det siver oppover i systemene.

St Peter reiste seg, så bekymret på Vårherre.

- Jeg skal gjøre mitt beste. Men jeg er ikke så sikker på at fakta når fram. Dette med at Norge skal bli «Europas batteri» har fått skikkelig fotfeste. Ikke minst fordi det støttes av både NTNU og Sintef. De har laget noen nesten eventyrlige historier om det batteriet.

Da han kom til døra, ropte Vårherre etter ham.

- Eventyr er kanskje stikkordet. Gi beskjed om at jeg vil snakke med H C Andersen.


Ti minutter senere satte eventyrfortelleren seg i gjestestolen, så på Vårherre.

- Det var en overraskelse? Hva kan jeg gjøre for deg?

Vårherre smilte skjevt.

- Jeg vil ha ny utgave av «Keiserens nye klær». Hva vet du om «Europabatteriet»?

Hogne Hongset