Meninger

- Vår eksistens er svært sårbar. Det finnes «trusler» som kan slå beina under oss

Meninger

Vi bor i et øyrike hvor hele vår økonomi, våre arbeidsplasser er avhengig av fiskeindustri. Fiskeindustri som Mowi, Salmar og Lerøy Midt. Videre har vi bedrifter som er basert på eksistensen til denne fiskeindustrien. Grovt regnet har vi i vært fall rundt 50 bedrifter hvis arbeidsplasser er helt avhengig av giganter som Salmar og Lerøy Midt.

Alle disse arbeidsplassene til sammen er grunnlaget for de fleste andre bedrifters eksistens i øyriket vårt. Arbeidsplasser knytta til helse, skoler, barnehager, byggebransjen, butikkbransjen.

Vår eksistens som et levekraftig samfunn er med andre ord svært sårbar. For det finnes «trusler» som kan slå beina under oss.

Salmar var først ute å søke om utviklingskonsesjoner, og fikk den 28.februar tildelt de første utviklingstillatelsene til konseptet Oceanfarm 1.

«Fremtiden starter nå», uttalte Gustav Witzøe da han var med på den offisielle overtakelsen av havmerda i Kina.

Men hvilken fremtid er det vi snakker om da?


Nylig kunne vi lese om sjøsettingen av slaktebåten «Norwegian Gannet». Båten har fått konsesjon til å gå direkte til mærene for å hente fisken, for så å frakte den til Hirtshals i Danmark, hvor den skal pakkes og sendes ut i markedene. Fartøyet er det første i sitt slag, hvor bløgging og sløying skjer om bord i båten.

Om dette skulle bli framtidens løsninger vil det få store konsekvenser for svært mange lokalsamfunn langs hele kysten vår. Flere steder er vi helt avhengig av den virksomheten som er knyttet til oppdrettssektoren. Ofte meget ensidig avhengig, noe som betyr katastrofale konsekvenser om store endringer plutselig skjer.


Hvilke konsekvenser vil det få om slike båter tar over for tradisjonell landbasert mottak av fisk? I følge kyst.no vil denne båten fjerne 86 laksetrailere fra veien. Og det er jo bra, både for miljøet og trafikksikkerheten. Gitt at en slik båt forurenser mindre enn 86 trailere.

Hvilke andre konsekvenser vil det få? Hva med de arbeiderne som tidligere har stått på land og tatt imot fisken? Hva med de 86 trailersjåførene som mister jobben sin? Hva med de som jobber på brønnbåtene som til nå har frakta laksen inn til fabrikkene?

Hva om all lakseoppdrett i fremtida foregår i havmerder utenfor 12milsgrensa? Hva skjer med beskatningen? Om beskatningen forsvinner, hvilke konsekvenser får det? Hvem mister livsgrunnlaget sitt?


Er kystsamfunnet vårt forberedt på en slik utvikling?

Krisa som vi nå ser i nord med alger som dreper laksen, viser oss hvor sårbart et lokalsamfunn som bygger på lakseindustrien blir når noe skjer med fisken eller produksjonen. Flere lokalsamfunn kommer til å blø kraftig og ordførerne er svært bekymret over hva som vil skje med deres lokalsamfunn. Allerede nå er mange permitterte og vil bli permittert i første omgang over sommeren. Dette betyr at stor del av utenlandsk arbeidskraft flytter tilbake til hjemlandet. Hele lokalsamfunnet blir berørt. Også de lokale bedrifter som er leverandører til oppdrettsindustrien blir berørt.

FLERE MENINGER FINNER DU HER


Vi i Rødt er bekymret over denne utviklingen.

For å trygge norske arbeidsplasser vil vi arbeide for å:

• Styrke de regionale utviklingsfondene, med virkemidler som kan bidra til å utvide eksisterende industriklynger, forlenge produkt- og verdikjeder og skape lokalt forankrede arbeidsplasser.

• Satse på utvikling av bioøkonomi, for å sikre økt videreforedling av ressurser fra hav, jord og skog, spesielt at eksporten av massevirke og ubearbeidet fisk erstattes av videreforedlingsbedrifter i distriktene.

• Styrke miljøteknologiordninga, og opprette egen post under denne ordninga for støtte til utvikling av miljøløsninger i oppdrettsnæringa.

• ENOVA og andre nasjonale støtteordninger skal rettes mot prosjekter som har en høy andel av verdikjeden lokalisert i Norge, eventuelt prosjekter som gjør det mulig å re-etablere produksjon som tidligere er flyttet ut av landet.

• Oppdrag i forbindelse med investeringer i offentlige virksomheter og statlige selskaper skal gis til verft og produksjonsbedrifter i Norge. Det skal stilles krav til godt partssamarbeid, faste ansettelser, begrensninger i kontraktskjeder og strenge krav til HMS og ytre miljø.

• Opprette et nasjonalt industrifond, hvor en andel av oljefondet settes av til å gjøre strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.

• Statlig eierskap skal brukes aktivt for å beholde og videreutvikle industriproduksjon i Norge, øke graden av videreforedling og sikre lengre verdikjeder i norsk industri.


Rødt Hitra og Frøya

Ellen Sandbugt

Dordi Hammer

Bente Marie Kvam