Meninger

- Vindkraft er positivt for industriens omdømme

Meninger

Hogne Hognset skriver 29/8 at vår kraftkrevende industri er i ferd med å miste sitt gode miljørykte gjennom sine omfattende kraftkjøpsavtaler med vindkraftprodusenter. Jeg representerer ikke Hydro, Alcoa eller Elkem, men tillater meg å påstå at Hongset snur det hele på hodet.

 Industrien opererer i et globalt marked, der vindkraft styrker industriens omdømme. Konkurrerende industri ellers i verden er gjerne drevet av sterkt forurensende kullkraft.

Det hevdes at det nå blir mer og mer klart hvor «brutalt vindkraftverkene raserer urørt natur». Vindkraft har konsekvenser, men de kommunene som har årevis med vindkrafterfaring opplever ikke at naturen er rasert, eller at reiselivet er borte. Smøla med 68 turbiner som synes fra hele kommunen, oppfattes av mange som et paradis med betydelig naturbasert turisme. Jeg har mitt eget tilfluktssted tett på turbinene der. Internasjonalt vet vi at de som bor tett på vindkraft er mest positive.

Industrivenn Hognset skriver at forkjemperne hevder at vindkraft på land er nødvendig for klimaet. Snakker han da om de større fagmiljøene som har studert temaet inngående, og som enes om at vindkraft på land er sentralt for å nå klimamålene, f.eks. IEA, EU og FN? De to store naturvernorganisasjonene WWF og The Nature Conservancy har nylig utgitt en rapport der de hevder at sol- og vindkraft, sammen med energilagring er løsningen for framtidens kraftforsyning.

 FNs naturpanels sekretariatsleder har skrevet at ekstra mye kraft fra bl.a. vind kan redusere behovet for bruk av areal til biodrivstoff, og samme vinkling finnes i FNs klimapanels siste rapport om arealbruk. Vindkraft gjør faktisk samme nytte i Norge som i resten av Europa eller verden, og er langt fra å være blant de mest ekstreme tiltakene FN mener vi må gjennomføre for å redde klimaet.


 

Jeg kan si meg enig at vi bør bevare villmarken, vi trenger ikke vindkraft der. Ut over dette er Hognsets påstander uten perspektiv hva gjelder miljø og klima. Store deler av Norges import, men også eksport, er basert på råstoff som forbruker andre lands natur, herunder regnskog. Gjennom oljen gjør vi det globale klimaet til vår eksportvare. Med Europas beste vindressurser, i et land der kun 2 % av arealet er bebygd, må det vel være riktig å utnytte egne utmarksressurser framfor andres.

Oppgradering av vannkraft og energieffektivisering kan gi oss noe mer kraft, men er langt fra tilstrekkelig til et klimanøytralt samfunn og nye industriarbeidsplasser. Vindkraftprosjekter kan dessuten levere kraft, med opprinnelsesgarantier, i de volumer og til de priser som kreves.

 At industrien bytter vindkraften i vannkraft er for øvrig tøv, de betaler derimot balansekostnadene. Vindkraftens produksjonsprofil gjør den dessuten svært egnet for norske forhold.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Flytende havvind kan, på sikt, gi sysselsetting, men landbasert vindkraft er allerede halvparten så billig som ekspertene håper at havvinden er i 2030. De landene som vil vinne i kampen om industrien er de som vil satse på storskala sol- og vindparker på land.

Å droppe landbasert vindkraft vil være det samme som å si nei til en viktig mulighet for å bevare og utvikle kraftkrevende industrier i Norge, og redusere muligheten for å bidra i den globale klimadugnaden betydelig. Vi trenger en kunnskapsbasert debatt, ikke uberettigede angrep på de som jobber intenst for å løse miljøutfordringer og skape langsiktige verdier.

Dorte Solvang,

Samfunnsgeograf, Stormvind