Meninger

Du ER ikke diagnosen, for du er et menneske

Fra en sykepleiers ståsted

Tove Mathisen 

Meninger

Og det er heldigvis på gulvet, for det er der jeg trives best. Jeg har aldri fulgt valgkampen så tett som det jeg har gjort i år, mye på grunn av vindkraftdebatten, men temaet helse ligger naturlig nok mitt hjerte nært. Som sykepleier er jeg vant til å tenke helhetlig, for alt henger på finurlig vis sammen.


Du ER ikke diagnosen, for du er et menneske.


Jeg vil påstå at Frøya Kommune yter gode tjenester innenfor området helse og omsorg, selv om man alltid vil finne unntak. Vi tilstreber å yte så gode tjenester som mulig med de midlene vi har til rådighet. I og med at vi bor langt unna sykehus så må vi ta utfordringene på strak arm, og får på den måten opparbeidet oss god kompetanse på mange områder.


Det kommer ikke rekende på ei fjøl, selv om noen brukere kommer rekende hjem fra legevakta ved Orkdal sykehus midt på natta.


Vi tar i mot dem med åpne armer, for på Frøya har vi nattpatrulje.


Det er en ting som er like viktig som å  rekruttere nye sykepleiere og helsefagarbeidere; det er å beholde dem vi allerede har. Heltidsstillinger til den som vil ha, konkurransedyktige lønninger (det blir likevel billigere enn å bruke vikarbyrå, for de tar seg grådig betalt), gode fagmiljø med mulighet for etter- og videreutdanning, og god samhandling på tvers av tjenestene.


Samhandlingen mellom tjenestene er ikke satt særlig i system på det lokale plan, for vi har ofte en hektisk hverdag, men når det virkelig gjelder, DA samhandler vi på en måte som gjør meg stolt.


Vi finnes ikke produktive sett fra økonomenes ståsted, for det koster å levere gode tjenester, men vi er svært produktive når det gjelder omsorg. Det koster det også, for vi bor på et lite sted der alle kjenner alle. Det er hårfin balanse mellom det å være profesjonell og privat.


Ordet omsorg høres kanskje banalt ut, men det rommer egentlig alt det vi står for.


Velferdsteknologien er på full fart inn i helsevesenet, og vi ønsker den velkommen, for den skal nemlig ikke erstatte de varme hendene. Hvis en bruker får elektronisk medisindispenser så kan han/hun oppleve mestring og uavhengighet, og vi kan frigjøre tid til andre oppgaver. Teknologien gir oss uante muligheter, men jeg nekter å la teknologien ta innersvingen på nærværet og den gode samtalen. Vet dere politikere hvor stor betydning den gode samtalen har? Dere skulle bare ha visst hvor mye vi avdekker ved å ha tid  til å spørre: Hvordan har du det EGENTLIG? Jeg kan ikke stille et så viktig spørsmål for så å fly ut døra, det skjønner alle.


Hvis den dagen kommer at jeg må levere tjenester etter stoppeklokkeprinsippet – da sier jeg opp på flekken.


Vi yter pleie ved livets slutt, enten på sykehjemmet eller i heimen. Dette er krevende oppgaver, både økonomisk, teknisk, faglig og personlig. Sykehjemmet er periodevis som et sykehus å regne, for mange får behandling lokalt. Folk skal rehabiliteres, vi har hverdagsmestring på tapetet, og meningen er at frøyværingene skal få bo hjemme så lenge de ønsker det.


Det krever ressurser.


Dette er bare en liten del av helsevesenet, men likevel så uendelig stort, og jeg har havnet på rett hylle.


Godt valg.

Tove Mathisen