Meninger

«Stormvind» i panikk!

Meninger

Dorte Solvang er prosjektleder hos vindkraft-konsulenten Stormvind. 2.9. angriper hun meg i Hitra-Frøya. Grunnen er at jeg har bedt prosessindustrien om å la være å legitimere den voldsomme raseringen av urørt natur som vindkraft på land innebærer. Det gjør både Norsk Hydro, Elkem og Alcoa gjennom å kjøpe opp framtidig vindkraftproduksjon.

Det er forståelig at metallbedriftene kjøper opp subsidiert vindkraft, ut fra rene økonomiske vurderinger. Men hvor langt skal metallindustrien vår gå for å tjene penger, når det åpenbart går på bekostning av viktig naturverdier?

Det er ingen fordel for noen at den gamle «krigen» mellom industri og naturvern fra vannkraftkraftutbyggingens tid skal gjenopptas, og at det som er igjen av urørt natur blir gjort til «krigssone». Industrien vår har gjennom flere tiår vist at den tar ansvar miljø og utslipp. Den positive holdningen til industrien hos folk flest bør ikke settes i spill gjennom kjøp av naturraserende vindkraft.


 

Dorte Solvang bruker vindkraftbransjens velkjente vikarierende klimaargument for alt det er verd. Men fordi vi har overskudd av vannkraft her i landet, betyr all ny vindkraft økt krafteksport. Og ingen har klart å dokumentere at dette gir en klimaeffekt som står i noe rimelig forholde til den naturraseringen vindkraft på land i Norge innebærer.

Jeg sendte for en tid siden følgende spørsmål til Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet: «Vil økt eksport av fornybar energi fra Norge til EU gi reduserte CO2-utslipp.» Miljødirektoratet administrerer Norges tilknytning til EUs klimakvotesystem. Svaret jeg fikk var dette, via Hambros rådgiver: «Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.» Kommentar overflødig.


 

Alle som vil se, ser nå at offshore vindkraft er langt å foretrekke framfor flere monsterturbiner på land. De fleste innser også, som tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen, at den voldsomme subsidieringen av vindkraft på land som ble satt i gang i 2012, og som skal fortsette til 2035, har vært et gedigent feilgrep.

For vindbaronene er det som nå skjer selvsagt negativt. De har lenge utviklet vindkraftprosjekter på land, godt under radaren for folk flest. Så fort de har fått konsesjon, har de solgt prosjektene til utenlandske investorer, og tjent grovt på det. Utlendinger eier nå en svært stor del av all norsk vindkraft. Nå begynner folk å se hva som virkelig foregår, og da kommer også reaksjonene.

Det gode rådet til Stormvind og andre vindkraftkonsulenter er å prøve å få en fot innenfor offshore vindkraft. Å fortsette å satse på konsulenthjelp til vindkraft på land er i ferd med å bli en risikosport. Heldigvis.


Hogne Hongset,

vindkraftmotstander