Meninger

- Det kommer stadig nyere forskning om uheldige helseeffekter infralyd har på mennesker

Meninger

Jeg forstår godt hvorfor NORWEA spesialrådgiver de siste fem år, Andreas Thon Aasheim - økonom fra NHH med hovedoppgaven: «Vil en kraftkabel for kraftutveksling mellom Norge og Tyskland være et lønnsomt prosjekt, og således attraktivt for private investorer» i Hitra-Frøya går i strupen på portugisiske forsker Mariana Alves-Pereira.


 

Hun har forelest i Sandnes, Haugesund, Frøya og Rakkestad i september og Thon Aasheim kaller henne en konspirasjonsteoretiker og skremselsformidler. Kunnskapen hun sprer om infralyd setter vindkraftindustriens ekspansjonsmuligheter nær husstander i fare.

Han beskriver at vibro akustisk sykdom - VAS med hjerteposefortykkelse som kardinal tegn ikke er fagfelle akseptert og det er riktig. Han trekker fram 2 norske studier som skulle motbevise at det finnes, og begår derved en vitenskapelig feilslutning. To studier med høyoppløselig CT scanning versus studiene til patolog Castelo Branco med ultralyd beviser ikke at VAS ikke finnes.

Sann forskning skjer der forsøk gjentas av fagfeller med de samme betingelsene som enten bekrefter eller avkrefter påståtte funn. Dette er studier på mennesker som utsettes for høye lydstyrker av infralyd nær jager fly og i helikoptre og angår ikke oss på Frøya.

Dr Neil Kellys forskning fra 1979 og fremover er mere relevant for oss på Frøya. Han hadde 3 års langtidsstudier med folk som bor i nærheten til vindkraftverk og registrerte deres helseplager. Han publiserte 5 viktige artikler mellom 1982 og 1988 om infralyd fra vindkraftverk i samarbeid med NASA og data fra Boone, N-Carolina.

I 2015 ga rådmennene fra 3 kommuner i Kanada med folk som oppga helseplager fra vindkraftverk ut et kompendium av dr Kelleys arbeide. Disse studiene har vindkraftindustrien forsøkt å bagatellisere og underkjenne frem til dags dato. http://docs.wind-watch.org/Infrasound-wind-turbines-4-August-2015.pdf

Det er riktig som Thon Aasheim beskriver at Folkehelse Instituttet ikke erkjenner at infralyd som ikke kan oppfattes gir uheldige helsevirkninger. Det kommer dog stadig nyere forskning om uheldige helseeffekter infralyd har på mennesker. Infralyd har ingen oppgitte grenseverdier i industri eller bebyggelse, unntatt i Russland.

Sovjet hadde etter Paris konferansen om helseeffekter fra infralyd i 1973 kommet med reviderte og etter hvert økende strengere grenser for infralyd i 1980, 1986 og 1996(Russland). De har satt fokus på helt spesifikke frekvensbånd, alt etter hvordan de har effekt på biologisk vev og organer ved forsøk de har utført. For husstander er nå grenseverdiene satt til 75dB lin ved 2Hz, 70dB lin ved 4Hz, 65db lin ved 8 Hz og 60dB lin ved 16Hz.

Dr. Stepanov et al 2003 https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a423963.pdf

Legg merke til at Russland bruker dB lin(eær) og ikke dB(A) som har 70dB cutoff ved 20Hz og ikke er egnet til å måle infralyd.

Infralyden ved vindturbiner genereres når rotorbladene passerer tårnet og har da en helt spesifikk frekvens signatur for hver turbin. Jo større turbiner, jo mere infralyd dannes. Slik sett er det bedre for folk som bor nær vindkraftverk, at det eventuelt er mange mindre turbiner.


Mener folk blir syke av infralyd fra vindkraftverk

Holdt foredrag for frøyværingene.

 

Utbyggeren trenger ikke å måle infralyd, men må forholde seg til prosjektert hørbar lyd 45 dB(A) utomhus. Innom hus, der folk stort sett bor og sover, kan infralyden resonere atskillig kraftigere inne enn ute. Enkelte rom er verre enn andre, alt etter beskaffenhet og utforming

Verdens Helseorganisasjon har kommet med endrede anbefalinger om støyeksponering. Dette vil kunne føre til strengere lovgivning hva angår sikre avstander til bebyggelse og stenge for mulighetene for vindkraftindustrien å ekspandere slik den hittil har gjort.

Alves-Pereira har de siste 30 år forsket på mange kilder til infralyd, lenge før vindturbiner begynte å komme opp i storskala. I forelesningen syntes hun synd på vindkraftindustrien som blir utpekt som syndebukk, da det finnes mange kilder til infralyd i den industrialiserte verden. Vindkraftindustrien har nok handlet i god tro da de fra myndighetenes side har blitt fortalt at infralyd fra vindturbiner er neglisjerbar hva angår uheldige helseeffekter. Nå møter dog vindkraftindustrien økende kunnskap og motstand mot at det reises vindkraftanlegg nær bebyggelse. Industrien er bekymret for at det settes fokus på og måles/registreres infralyd i hus i nærheten av vindkraftverk. Målingene er tid og sted registrert/låst med HASP og kan brukes som rettslige dokument ved fremtidig søksmål.

Jeg har hatt sjette års legestudenter fra NTNU i praksis om høsten de siste tredve år og har ofte undret meg sammen med dem om hva det er vi gjør med vår legevirksomhet i dag som vil kunne sees på med spott og spe om 50-100 år.

Jamfør historien om Semmelweis og barselsfeber, uten sammenligning forøvrig.

Ved eksponering for infralyd er det nok studier som tilsier at vi innfører de samme grenser for infralyd som Russland. Vi har nok kunnskap til at føre-var prinsippet bør sette et moratorium på å ikke bygge vindkraftverk nærmere 10km fra bebyggelse, og ikke de nå praktiserte grensene på 500m, eller foreslåtte x4 turbinhøyde. (Bayern har 10x.)

 

Figuren viser infralyd fra en 0.5 MW turbin og en-fire og seksten 1.8 MW turbiner. Her er det satt 50dB lin grense. De stiplede linjene viser hvor langt infralyden kan gå under worst-case forhold- (sandgrunn vs fjell som bærer lengre, samt lufttrykk og vindretning) Cristoph Pilger & Lars Ceranna.

Alves-Pereira har på en konferanse om infralyd foreslått at man satte grenser for infralyd og at det ikke ble gitt anledning for å reise søksmål om helseskader forårsaket av infralyd med tilbakevirkende kraft. Dvs. en ny begynnelse. Dessverre fikk ikke forslaget gehør. Hvorfor kan man undre seg. Det har dog ingenting med konspirasjonsteorier å gjøre. Det er sunn real-helse-politikk.


Steven Crozier

Spesialist i Allmennmedisin.