- Hvorfor årsrapport, Frøya kommune?

Ranveig Riiber (arkivbilde)  

Meninger

Om et par, tre måneder får vi tilsendt kommunens årsrapport. Et dokument på omlag 16 sider, skrevet på glanset papir, og med fine fargebilder. På de første sidene har rådmann og ordfører ordet, etterfulgt av virksomhetenes beskrivelser. Bakerst i dokumentet finnes driftsregnskapet som ikke er kommentert ytterligere.

Oppsummert ligger det sikkert mange kostbare arbeidstimer bak rapporten, samt kostnader til trykking og distribusjon. De senere årene har jeg imidlertid stilt meg spørsmålet: Hva er hensikten med årsrapporten? Hva ligger bak utvelgelsen av informasjon? Jeg har fundert over dette, fordi jeg synes det er vanskelig å finne informasjon som gjør meg særlig klokere da mye allerede er kjent gjennom mediene. Jeg savner imidlertid annen informasjon fra kommunen som for meg er langt mer betydningsfull enn det som rapporten presenterer.

I flere årsrapporter sier rådmannen: ”Vi får mange gode tilbakemeldinger fra våre innbyggere, men vi må ha kontinuerlig fokus på kvalitet i våre tjenester.”

Dette er ikke utdypet, så hva mener rådmannen her?

Når jeg googler kvalitet og kvalitetsutvikling dukker Kvalitetsløft Frøya svært ofte opp. Jeg finner også styringsdokumenter og serviceerklæringer. Som innbygger i Frøya kommune - hvorfor kjenner ikke jeg til dette? Noe av dette må da angå meg.

Jeg er en ganske så gjennomsnittlig innbygger, vil jeg tro. Ganske sjølhjulpen ennå, men jeg er sjølsagt bruker av noen kommunale tjenester, feks. svømmehallen og legekontoret i Familiens hus. Inngår disse områdene i begrepet Kvalitetsløft Frøya? Finnes det serviceerklæringer her?

Jeg spør også fordi rådmann i årsrapporten for 2017 skriver følgende: ”Familiens hus er nå reetablert.” Hva forventer rådmannen at jeg skal skjønne med dette?

Jeg leser virksomhetsleders bidrag, men blir ikke klokere. Hva var årsaken til reetableringen? Hadde det noe med serviceerklæringer og kvalitetsutvikling å gjøre, undres jeg. Nå vel. Jeg skal ikke bruke mer tid på årsrapporten, bare si: Kan jeg få den elektronisk for framtida? Penger spart, og et miljøproblem mindre.

Jeg avslutter med å dvele ved problemstillinger som jeg gjerne skulle hatt svar på. Gjennom media er jeg gjort kjent med at Frøya kommune scorer lavt på en rekke målinger. Kommunebarometeret er en slik måling. ”Dette er oppsiktsvekkende og ganske nedslående,” leste jeg i Hitra-Frøya (august 2015) da Frøya kommune ble rangert som nr 414, den 3. dårligste i landet. I Frøya.no (august 2017) leste jeg at kommunen ligger på 397. plass. Ordfører sier at dette er trist lesing, og at kommunen må gå gjennom punkt for punkt. ”Frøya skal ikke fortsette å ligge på bunnen.” Kommunen reiste deretter til Oppdal for å lære av en kommune som scorer høyt. Hva skjedde videre? Hvilke grep tar kommunen, og hvordan går arbeidet med å løfte oss fra bunnivået. Dette interesser meg.

Ikke sjelden kan jeg lese i avisa at det er avdekket avvik i norske kommuner. Oslo og Trondheim har vært i vinden for ikke så lenge siden. Avvik er som kjent definert som brudd på lover og forskrifter.

På Frøya er det stille. Skjer det ikke avvik på Frøya, eller rapporteres det ikke? Settes dette i sammenheng med de dårlige resultatene som kommunebarometeret avdekker? Dette vil jeg som innbygger vite noe om.

For ikke mange år siden ble barnevernstjenestene på Hitra og Frøya sammenslått. Samarbeidet opphørte etter ganske kort tid. Etter det jeg kunne lese i Hitra-Frøya (mai 2018), gikk Hitra kommune i gang med et omfattende arbeid etter samarbeidsbruddet, og rådmann sa at det har skjedd mye siden de oppdaga alle feilene som var begått. Husker i denne forbindelse Fylkesmannens tilsyn med barnevernstjenesten i Frøya kommune i 2011. Tilsynet avdekket flere avvik. Det er lite å høre fra kommunen om hvordan arbeidet med å få på plass en barnevernstjeneste som jobber i tråd med lov og regelverk. Det savner jeg.

På kommunens hjemmesider ligger mange kommunale planer, og innbyggerne ble for noen år siden invitert til å komme med innspill til noen av disse. Jeg deltok, men spør meg: Hvordan går arbeidet med å oppfylle målsettingene? Ser forresten at kulturplanen omfattet årene 2014-2019. Ble målene i plana nådd? Hva skjer videre?

Siden jeg er et friluftsmenneske, tillater jeg meg også å nevne et par ting helt til slutt. Jeg ivret for noen år siden for at Frøya skulle arbeide for å få etablert et interkommunalt friluftsråd, og spurte om kommunen kunne ta tak i dette. Har ikke hørt noe om hva som har skjedd i sakens anledning.

I tilknytning til arbeidet med helhetlig idrettpark ble det igangsatt et arbeid med å utarbeide orienteringskart for Frøya. Tre studenter fra NTNUI ble engasjert, noe jeg kunne lese i Hitra-Frøya, juli 2016. Siden har det vært stille om saken. Er kartene ferdige?


Ranveig Riiber