- Hjorteforvaltning på Hitra

Arild Gjertsen er leder i Utmarksrådet på Hitra. 

Meninger

Like sikkert som graset gror og jakta nærmer seg dukker meningene om forvaltninga av hjorten opp og som alltid er det noen som har sterkere meninger enn andre.

For å klargjøre en sak, så er det ingen som på noe tidspunkt har bestridt fakta om beiteskadene. Derfor er det over tid lagt til rette for stønadsordninger som skal hindre de økonomiske tap for gårdbrukerne.

Når det gjelder påstanden om at hjorteviltforvaltninga er ute av kontroll, så får det stå for Skare, Aalmo og Børø sin regning. Rammeverket for den avskytinga vi har hatt de siste to årene ble lagt vinteren/våren 2018. Planens innhold er det redegjort for tidligere og bygger på råd og innspill fra Rolf Langvatn.




 

Hitra Utmarksråd har som et av flere arbeidsoppgaver å tilrå forvaltningens retning og virkemiddel. Med den bakgrunn har vi hentet til Hitra noen av de mest kompetente vi har i Norge på hjorteforvaltning, Johan Trygve Solheim og sist Erling Meisingset.

Begge er klokkeklare på at i moderne hjorteforvaltning er økt uttak av kalv og ungdyr nødvendig for å drive god bestandsforvaltning. Dagens plan tar ikke nok høyde for det. Neste 3 årsplan skal legges gjennom vinteren i samarbeid med forskningen og grunneierne.

All forvaltning skal være kunnskapsbasert, så også forvaltningen på Hitra. De tre siste rulleringsplanene har hatt som mål å redusere stammen, rette opp alders og kjønnssammensetning. Hjorteforvaltningen på Hitra skjer gjennom de 8 storvaldene vi har. Alle har satt sine mål gjennom de minstearealene de har bedt om og kvotene har økt gjennom alle år. Siste plan har økt den totale avskytingen med 12%.

Skal stammen reduseres så må det skje i henhold til en langsiktig plan og i tråd med moderne hjorteforvaltning. Stor økning i tildelingen vil øke faren for en skjevhet i avskytingen etter alder og kjønn. Om kommunen lar seg presse til å gå for de tanker Skare representerer ender vi lett i en situasjon med stor mangel på eldre dyr, sein brunst og videre reduksjon av slaktevekter som resultat.

Påstanden om svekket dyrevelferd er en konstruert problemstilling uten rot i virkeligheten. De endringene vi ser i forhold til slaktevekter / kjevemål er et resultat av en foreldet forvaltningstanke, som Hitra Utmarksråd har et mål om å komme bort fra.

Skare, vi tåler debatten, men da må den være saklig og faktabasert. En hjorteforvaltning kan ikke være bygd på synsing, inntrykk og personlige observasjoner. Du beskriver videre en situasjon på Hitra grunneierne mellom med store uenigheter, splittelse og heftige debatter. Beklager å måtte si det, men her er du forledet til å forfekte synet til deler av et storvald. De resterende oppviser stor enighet jamfør siste årsmøte som ble avviklet i en fredelig og gemyttlig tone

HU tar gjerne en instruering fra Hitra Kommune om en ønsket størrelse på hjortestammen, men skal man lykkes med å nå målene avhenger det av størst mulig enighet grunneierne og ikke minst storvaldene mellom. Det kan ikke være slik at et storvald skal diktere forvaltningen på vegne av alle andre, slik en kan få inntrykk av noen ganger.

Skare skisserer to modeller for organiseringen av forvaltningen på Hitra. Å ha alle inn under samme paraply er noe vi rådet slutter oss til og arbeider med. Vi ønsker alle inn som en del av rådet, men kan ikke tvinge noen om de ikke vil og sånn må det være. Medlemmene skal kjenne på at det har en nytteverdi å være medlem og ikke en belastning.

Til sist Skare vil jeg få kommentere diskusjonen om jakt i utmark vs innmark. Selv er jeg ingen tilhenger av jakt på innmark, men har erkjent det faktum at skal store gardsbruk med lite utmarksareal få felt sine dyr, må det skje på innmark. Norsk hjortejakt bygger på en kultur med bøjakt i måneskinn. Tviler på at Skare klarer å endre på den.


Arild Gjertsen

Leder Hitra Utmarksråd.