Meninger

- Moderne hjorteviltforvaltning forutsetter god kunnskap

Meninger

Hjorteforvaltning på Hitra – noen faktaopplysninger

Moderne, bærekraftig hjorteviltforvaltning forutsetter god kunnskap om demografiske forhold som reproduksjon, dødelighet og kjønns- og aldersstruktur i bestandene. Basert på anerkjent metodikk er det over mange år bygd opp et godt faktagrunnlag for hjortebestanden på Hitra, hvor eksempelvis aldersspesifikke reproduksjonsrater er av de laveste som er dokumentert i Norge. Sammenlignet med andre bestander, med større og mer produktive hunndyr, er det er relativt få kalver og ungdyr i forhold til produksjonsdyr (2 år+) i hjortbestanden på Hitra.

De siste 10 -12 år har andelen felte kalver og 1-åringer på Hitra samlet ligget om lag på det nivå disse kategoriene utgjør i levende bestand ved jaktas begynnelse om høsten. Det er med andre ord begrenset rom for å øke beskatningen av disse kategoriene uten å «overbeskatte» deres andel i bestanden i forhold til andre kategorier.

Robuste kjønns- og aldersstrukturer i bestander som beskattes bør ikke avvike for mye fra det som kan betraktes som naturlig i hjortebestander uten jakt. Det innebærer blant annet at uttak av identifiserbare kategorier dyr skal stå i et rimelig forhold til kjønns- og aldersstrukturen i bestanden som helhet. Dette under forutsetning av at tilveksten tas ut ved jakt, og hensyn tatt til en buffer for naturlig dødelighet, spesielt i kalvegruppen.

Til høyere jakttrykket er, desto større effekt får differensiell beskatning av ulike kategorier dyr i bestanden. Selektiv beskatning er et virkemiddel til å justere bestandsdynamikken som skal føre frem til målet for forvaltningen.

I mer enn 10 år har den politisk vedtatte målsetting for hjorteforvaltningen på Hitra vært at hjortebestanden i kommunen skulle reduseres. Det har ikke skjedd.

Det er et matematisk faktum at jaktuttak og annen avgang har vært lavere enn tilveksten gjennom mer enn 20 år, med en klar trend i økte avskytningstall. Jakt er den desidert viktigste dødsårsak i hjortebestanden. Av alle hjorter som fødes vil vanligvis om lag 80-90 % dø av jaktrelaterte årsaker. Bærekraftig bestandsregulering bør primært skje ved endringer i samlet jakttrykk (fellingskvoter), samtidig som en opprettholder en livskraftig demografi.


Rolf Langvatn og Erling Meisingset