Innspill til plassering av Uttian næringsområde

Uttianbrua med Madsvågen og Ellingsundet i bakgrunnen 

Meninger

Frøya kommune har etter påtrykk fra utbygger foreslått Ellingsundet for plassering av en mekanisk industribedrift. Valget av dette stedet gir stor forringelse av miljø og landskap på østsiden av Frøya. Fylkesmann i Trøndelag har opphevet Frøya kommune sitt vedtak av 26.September 2019, om godkjenning av reguleringsplan for Uttian næringsområde, og saken er sendt ut til ny høring.

Rambøll A/S som har bistått Frøya kommune, har beskrevet landskapsforringelsen slik:

Tiltakene som omfattes av forslaget til reguleringsplan vil ha betydelig påvirkning på landskapsbildet ved Ellingsundet. Beliggenheten midt i dette landskapsrommet gjør at næringsområdet vil bli sterkt eksponert mot store deler av omgivelsene. Spesielt iøynefallende vilden planlagte bebyggelsen bli. I stedet for dagens landskap med en ganske beskjeden fylkesveg som krysser en lav holme og små øyer, vil vi få et inngrep som gjør at dagens natur landskap med brua og vegen fra flere standplasser enten vil bli helt vekk eller bli underordnet det nye tiltaket.Sett fra nord vil deler av brua bli skjult bak høg næringsbebyggelse. …. Når vi oppsummererbåde nær- og fjernvirkningene samlet for dette tiltaket, mener vi at reguleringsplanen for Uttiannæringsområde gir en påvirkning som forringer landskapet. (s. Rambøll AS )

Utkikkspunktet på Uttian bru er det mest brukte ”stoppunkt” for besøkende på fast-Frøya. Det gir en unik oversikt over det karakteristiske kystlandskapet. Bildene som blir tatt her finnes igjen i turistbrosjyrer og TV-reportasjer. Akkurat her blir det foreslått å plassere en mekanisk industribedrift. På toppen av denne fyllingen blir det oppført en industrihall med inntil 12 meter mønehøgde, i høyde med Uttian bru. Forringelsen av landskapet er beskrevet troverdig i den Rambøll-rapporten som foreligger.

Risikoanalysen av inngrep i det særegne maritime miljøet i Ellingsundet er gjort av et nystartet privat foretak, Natur og Samfunn AS, på oppdrag av Rambøll AS. Rapportene fra Natur ogSamfunn AS bygger på 2 dagers feltarbeid. Her står det generelt om sjøfugl, litt om oter, spove og hubro. Firma har ikke fått med seg at de står overfor et av de fiskerike stedene vi har på fastFrøya. Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser til hvor sårbare mange slike marine økosystemer er. Konsekvenser av inngrep er mange. Det er allment kjent at næringsmangel for sjøfugl i hekkesesongen fører til at fuglene oftere forlater egg og unger, og dermed gjør dem mer utsatt for predasjon. Det er slike små endringer som i sum gir det forskerne kaller et økologiskvippepunkt.

Det er ikke foretatt vurdering av strandsonefisk eller bunndyrsedimenter og hvordan disse blir påvirket av nedslamming. Dette gjelder også for gyteområder for kysttorsken ved Uttian bru. Natur og Samfunn AS sier de har lite kunnskap om gytefeltet, men har likevel vurdert skadevirkningen til minus 1. Minusverdien kommer fram fordi sprengtstein under dumping av 3000 billass inneholder kvasse småpartikler som fører til akutt fiskedød.

”Torsk er ikke rødlistet”sier Natur og Samfunn AS. Derfor vurderes ikke påvirkningen som alarmerende. Firma klarer ikke å skille mellom ”kysttorsk” og den nordatlantiske stammen som årlig kommer inn tilkysten. De har av den grunn ikke fått med seg bekymringsmeldingen.


ERFARINGSBASERT OBSERVASJON AV ELLINGSUNDET

Observasjonen er gjort av oss som har levd i nær tilknytting til Ellingsundet over en periode på mer enn 50 år. For potensielle fiskere i førskolealder, er dette det eneste stedet en kan få fisk innen de minutter tålmodet strekker til. Tidevannet presser seg mellom Uttian og fast-Frøya i Ellingsundet , som er 65 m på det smaleste. Det store biologiske mangfoldet skyldes både tilførsel av oksygen i vannmassene og næringsstoffer. I tillegg til en stor bestand av kysttorsk, er det lyr, sei, flyndre, kveite og steinbit som er de vanligste artene.

For Ellingsundet er det artenes yngeltilstand og fisk i små og mellomstor størrelse som dominerer. Krabber, eremittkreps, trollhummer og leppefisk utgjør en stor del av dietten. Den store bestanden av flyndreyngel er meget godt kjent fra gammelt av og er fortsatt lett å observere.

Også dette naturmiljøet er allerede påvirket av menneskelig aktivitet med økt båttrafikk. Men påvirkningen har ikke medført vesentlige endringer i næringskjeder og det økologiske kretsløpet,s lik vi oppfatter det. Fritidsfiske med stang og sluk, både i og på begge sider av Ellingsundet, har vært opprettholdt fram til 2020. Dette er en indikator på at det marine livet er intakt.

Få andre steder på Frøya kan vi observere regelmessig sportsfiske fra land. Store mengder trekkfugler og sjøfugl overvintrer og lever av fisken her. De mest tallrike er siland, laksand og ærfugl som samles i sundet under yngel perioden. Området har et rikt fastsittende dyreliv, som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. Av topp-predatorer observeres oter, havørn og hubro. At disse finnes, indikerer god økologisk tilstand. På foto av Ellingsundet,gjengitt nedenfor, kan tydelig se oterstien på høyre siden av veien. Hubro trekker jevnlig ned til sine jaktområder i sundet. Det karakteristiske lokkeropet høres hvert år i februar/mars.

Steinfyllingen på 28,5 tusen kubikk skal dumpes og strandlinjen flyttes 20 m ut i sundet. Den nye fyllingen dekker Ellingsskjæret vist på bildet. Gyteområdet for kysttorsk ligger på venstresiden av brua. Dette er både gyte- og oppvekstplass for kysttorsken. Det skal ikke mye hydrografisk kunnskap til for å forstå at slam fra 3000 billass stein føres med strømmen og avsettes i gyteområdet der strømmen avtar i styrke.


VITENSKAPELIG OBSERVASJON OG ANALYSE

Det skulle være allment kjent at kysttorsk finnes hele året stasjonært langs norskekysten.Kysttorsken skiller seg genetisk fra de store bestandene med vandrende torsk. Yngel og ungfisker svært stedbundet. Små og lokale bestander av fisk er lettere utsatt for påvirkning enn store bestander med vandrende fisk.” (Havforskningen 2020)

Da ”Artsdatabanken” lanserte den nye rødlista i desember 2006, var marine arter vurdert i rødlistesammenheng for første gang i Norge. At kysttorsk skulle havne på rødlista kom nok som en overraskelse på mange, mens den nordatlantiske stammen som kommer inn til kysten for gyting hvert år, er en livskraftig bestand. Det er kysttorsk nord for 62. breddegrad som ble rødlistet til kategorien sterkt truet (EN). Behovet for vern og gjenoppbygging er ekstra stort.(Havforskningen,2020, Aglen, Asgeir, Nedreaas,) Runar Bjørkvik Mæland skriver blant annet følgende i en publikasjon fra 29.05.2020 at behovetf or vern og gjenoppbygging er ekstra stort:

“Kysttorsken er under press, og reguleringa til no har ikkje strekt til for å få opp bestanden.” (Havforskningen 2020 )”

Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES)” har gitt Norge råd om å revidere gjenoppbyggingsplanen for kysttorsk. Nærings- og fiskeridepartementet har tatt initiativet til å følge opp dette arbeidet.

Gytefelt ved Ellingsundet

Havforskningen (2019) understreker at ”Gytefelt” er et nøkkelområde. Det blir poengtert at biotopen kan ødelegges ved menneskelig aktivitet, selv på andre tider av året enn i gyteperioden. Et gytefelt er umulig å avgrense nøyaktig, siden både fisk, egg og larver vil bevege seg i vannet innen en sesong og variere mellom år. Gytefeltet kan direkte bli påvirket ved at strømmønsteret endres, eller når det foretas store inngrep for eksempel ved nedslamming.

Kysttorsken gyter på registrerte gytefelt rundt Frøya. Det nærmeste gytefeltet til Ellingsundet, ligger 50 m sør for Uttian bru. Fiskeridirektoratet har hentet inn erfaringer fra fiskere, og Havforskningsinstituttet har foretatt verifisering så sent som i 2019. Dette er den eneste vitenskapelige undersøkelsen av ny dato som angår Ellingsundet. Arbeidet hadde som mål å kartlegge kystområdene rundt Hitra og Frøya ”for å identifisere potensielle områder foretablering av marine bevaringsområder .” (Havforskningen, 2019) Gytefelter for torsk er angitt på kartene i rapporten. Gyteområdene er markert med blå sirkler viser den relative mengden egg. De fleste gyteområdene ligger på steder der en stor andel aveggene fra forskjellige gytefelt blir blandet og i stor grad driver med strømmen. Undersøkelsen viser at gyteområdene ved Ellingsundet fortsatt er fullt ut intakt.

ØKOLOGISK VIPPEPUNKT

Miljøavdelingen ved Fylkesmannen i Trøndelag, har beskrevet faren for svekkelse av naturmangfoldet slik:

”Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning skal sikre at de ulike påvirkningsfaktorene ses i sammenheng og at den totale belastningen på arter, naturtyper og økosystemer ikke overstiger tålegrensen i §§ 4 og 5. En ny belastning kan medføre at man nærmer seg en kritisk tålegrense for naturmangfoldet. Prinsippet skal også motvirke en bitfor-bit-svekkelse av naturmangfold og gradvis forvitring av arters leveområder”.

Kartutsnittet nedenfor viser noen av industrianleggene i strandsonen på østsiden av Frøya fra Hammarvik til Svellingen som ”bites opp”. Alle eldre etableringer har utvidelsesplaner. Særlig viktig er Kystteknikk sin utvidelse på Nesset. Konsernet arbeider også med design og konstruksjon av båter for oppdrettsnæringen og har behov for mer areal. Søknadene som er forelagt kommunen om utvidelse av eksisterende anlegg, har lettere for å bli akseptert. Plassering av en bedrift for mekanisk industri\ i det mest sårbare området mellom Hammarvik og Svellingen, er ikke bare en bit-for-bit svekkelse av naturmangfoldet, men et sannsynlig økologisk vippepunkt”.

Dette handler ikke bare om enkelte arter som oter, spove eller hubro. Inngrepet overskrider tålegrense for svært mange arter da hele det marine økosystemet påvirkes negativt.

Hitra har i ny tid valgt å samlokalisere sine bedrifter i næringsområder som\ som gir en viss synergieffekt. Som eksempel har Næringsområde øst på Hitra 12 bedrifter. Uttian næringsområde på Hestøya har allerede 6 bedrifter og store muligheter for utvidelse. Her finnes djupvasskai og skjermete områder som ikke krever molo. Avstanden for båttrafikk til Sistranda er kortere enn fra Ellingsundet.

Reguleringsplanen ved Ellingsundet er ikke i prinsippet et næringsområde der flere foretak kan dele de store utgiftene. Det er i prinsippet en tomt for en bedrift som ønsker å ligge midt i leia.

Konklusjon

En vil berømme at klima-og miljøavdelingen ved Fylkesmannen i Trøndelag har funnet det riktig å stille spørsmål om valget av lokalitet. Rapportene fra Natur og Samfunn er en lite troverdig vurdering av hvilke konsekvenser dette inngrepet vil ha for det marine miljøet generelt - og gytefeltet spesielt. Disse kan ikke danne grunnlag for en politisk beslutning.

Vi ber gjennom dette innspillet at det blir foretatt nye nødvendige vitenskapelige undersøkelser og konsekvensanalyser. Forslaget om plassering av Uttian næringsområde slik det forlegger nå, gir størst negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Dyrvik 27. august 2020

Lars Vavik Anne Marit Grønvik