Helgetanker

- TIX, et forbilde?!

Meninger

Hva i alle dager……, tenker du kanskje nå. Har Birgith prest blitt helt skrullete? Skal hun begynne med plateanmeldelser nå?

Nei – jeg er verken skrullete eller Hitras, Frøyas eller Øyrekkas nye plateanmelder. Jeg er opptatt av ungdommen og hvordan de har det. Jeg har, og har hatt konfirmanter i 18 år nå, i Namdalen og de siste tre årene her på Hitra.

Jeg har gjennom yrkeslivet mitt møtt ungdommer i forskjellige livssituasjoner. Jeg vil fortelle deg om noen av mine møter. Navnene er fiktive. En høstkveld i Oslo, på Frelsesarmeens kafe, «Anne» hadde bursdag. De hardbarkede rusmisbrukerne sang gratulasjonssangen av full hals til henne. Hun satt der, sliten, ruset, preget av misbruk på flere måter, og jeg tippet hun var i 30 årene. Hun fylte 16 år! Jeg kjente det, og kjenner det fortsatt i magen, dette er galskap, slik skal det ikke være.

Jeg var noen år senere på «Hybelkroken» i Namsos. Et tilbud med et varmt måltid og fellesskap rundt bordet for hybelboerne i byen. En by som tok imot mange studenter og elever fra hele Namdalen. En ti`er og du kunne spise deg god og mett i godt selskap. Det viste seg ganske straks at dette var et behov for en annen gruppe unge mennesker, nemlig rusmisbrukerne.

Det var denne ene kvelden i uken at de fikk i seg et varmt måltid. En kveld da en av våre frivillige hadde laget og servert 8 store hjemmelagete pizzaer, og alt forsvant som «dugg for solen», sto hun på kjøkkenet og vasket opp og nynnet for seg selv. Alle var gått, trodde vi.

Da vi kom ut på kjøkkenet var hun ikke alene, men hun hadde selskap av en tynnkledd ungdom (midt på vinteren) som satt og pratet med henne. Da vi spurte om han ikke skulle gå svarte han; «det er så koselig å sitte her. Akkurat slik jeg gjorde hos farmor da jeg var liten» - og han gråt.

Så har vi «Randi», 16 år, innlagt på ungdomspsykiatrisk for selvskading og anorexia. Jeg jobbet da i prestetjenesten i Helse Nord-Trøndelag. Da hun så meg ble hun stor i øynene – woow – du er svær! Ja, svarte jeg, men jeg er fornøyd med meg selv. Det var begynnelsen på en lang serie med samtaler – om det å elske seg selv – tro på seg selv – å se selv med andres øyne – å se seg selv gjennom Guds øyne. Alle disse ungdommene jeg har møtt hadde et behov for å bli sett og bekreftet som verdifulle mennesker, uansett hvilken livssituasjon de var kommet opp i.

Tilbake til TIX. Når han åpnet opp for den virkelige Andreas, han som var og er der bak solbrillene, pannebåndet og pelsen – et menneske som har opplevd mobbing. Som kalte seg selv for den stygge andungen i oppveksten, som uttalte noe som traff meg kraftig i sjelen: «gutter gråter ikke – de går og henger seg».

Kjære ungdommer, kjære foreldre, kjære alle dere som jobber med barn og ungdom, alle som er glad i disse flotte menneskene som vokser opp i en tøff verden – fortell dem at de ikke er stygge andunger, men vakre svaner. At de er god nok som de er. Du, kjære ungdom, er unik, perfekt slik du er.

Gud har skapt deg helt spesielt til å bli den du er blitt. Skulle ønske du kunne se deg selv gjennom Guds øyne. Du skjønner det; Gud skaper ikke «dritt» - han skaper bare vakre ting – og DU er et av disse skaperverkene. Husk det! Ikke la andre fortelle deg noe annet. Bli glad i deg selv – slik Gud elsker deg!

Jeg måtte bare få dette ut og ned på papir, etter å ha hørt TIX/ Andreas ord og etter å ha lest i avisen og skjønt at også her i Øyriket finnes unge mennesker som trenger å bli løftet opp, bli sett, hørt og bekreftet som de enestående, vakre menneskene de er. Du er du og du duger, du er skapt til å være en svane! Glem aldri det!

Guds velsignelse fra Birgith prest!