Fordommer fordummer
At unge mennesker som engasjerer seg i samfunnet blir møtt med hets og trusler, kan ikke aksepteres. Den siste tiden har dessverre vist at hudfarge og kjønn fortsatt er viktig for hvordan folk behandles.
Et eksempel på dette er medie,- og kommentarfeltkjøret mot den unge miljøbyråden i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg. Til tross for at et samlet byråd står sammen om politikken, har Lan Marie vært utsatt for så massiv rasistisk og sexistisk hets med sterke innslag av trusler, at hun i perioder har måttet ha ekstra beskyttelse. At hun ikke lenger kunne sykle fritt i byen, men måtte benytte seg av kommunens biltjeneste i fare for liv og sikkerhet ble også kritisert av Nettavisen, noe som igjen medførte økt hets.
Et annet eksempel er samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali, som det siste halve året har fått mye oppmerksomhet i media. Gjennom sine treffsikre tekster om feminisme og anti- rasisme har mange mennesker i Norge fått øynene opp for 19-åringen. Reaksjonene da hun ble kåret til årets Bodøværing fokuserte derimot ikke på hennes standpunkter, men på at hun ikke var en verdig vinner fordi hun er en nordmann med svart hud og hijab. Hennes foreldre er somaliske, hennes religion er Islam, og hennes kjønn er kvinne. Sumaya ble stigmatisert og definert av sitt utseende.
Hvordan skal vi hindre rasisme og fremmedfrykt? Hvordan skal vi få en debatt og samfunnsutvikling som har menneskeverdet i sentrum, og hvor unge mennesker i alle farger og kjønn skal kunne uttrykke seg?
Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom la i 2016 frem en tilstandsrapport om rasisme i Norge, der ett av hovedmålene var å undersøke om norske kommuner har handlingsplaner mot rasisme. Av de 168 kommunene som besvarte undersøkelsen så var det kun 10 som kunne vise til planer som involverte arbeid mot rasisme. Skal vi lykkes med holdningsskapende arbeid og bekjempe rasisme og diskriminering så må dette tas seriøst på alle plan, også i kommunene.
Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av FN for manglende strategi mot rasisme, særlig i den offentlige debatten. I 2011 etterlyste FN statistikk om antallet rasismeanmeldelser, antall saker som har blitt henlagt, årsaker til henleggelse, rutiner for etterforskning og rettsforfølgelse. Da FN i 2015 på nytt møtte regjeringen for utspørring om situasjonen i Norge, var listen lang og kritikken skarp. FN stilte seg også uforstående til Norges manglende rapporter om hatkriminalitet, og regjeringen måtte svare for hvorfor de har valgt å ikke fortsette å ha en handlingsplan mot diskriminering og rasisme slik tidligere regjeringer i flere perioder hadde hatt.
Det er derfor svært gledelig at Senterpartiet i februar fremmet forslag i Stortinget om en nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering, blant annet basert på Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdoms rapport fra 2016. Med nynazisme på fremmarsj og et voksende og aktuelt problem med hatkriminalitet på digitale plattformer er det definitivt et behov for nye kunnskapsbaserte tiltak.
Norsk Folkehjelp Hitra og Frøya gjør det vi kan for å bidra til inkluderende lokalsamfunn frie for rasisme og diskriminering, og vi håper at Hitra og Frøya kommuner, samt bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner i øyregionen også tar dette arbeidet på alvor.
Styret i Norsk Folkehjelp Hitra og Frøya
Les flere meninger på våre debattsider hitra-frøya.no/meninger
Har du noe på hjertet? Send oss en epost på post@hitra-froya.no