Hvordan styrer vi samfunnet nedenfra og opp? Kristelig Folkeparti har denne tilnærmingen. Skal et overordnet organ styre livene våre, bestemme hvordan og hva vi skal bli? Vi møter i dag politiske ideologier hvor livet skal støpes, fra fødsel til død, og i en form som er mest mulig hensiktsmessig for et velfungerende samfunn.

«det virker uforståelig for meg, å vedlikeholde og behandle en maskin med omhu, men å overlate de fineste representantene for arbeidskraften, menneskene selv til å kaste bort»

Jeg kommer tilbake til hvem som skrev dette.

Velferdstatens krav

Opphavet til sitatet over så ingen verdi i uproduktive mennesker. For KrF er mennesket i seg selv en verdi. Produktivt eller ikke.

Velferdsamfunnet tar vare på de svake og de som ikke klarer seg selv. Kristne har gjort dette i over 2000 år.

Velsferdsstaten har i dag kommet dit hvor folk i full jobb må bruke så mye på livskostnader at de må be om mat på velferd. Maskineriet må smøres med det gode liv, som ikke alle har råd til lenger.

Kreves det for mye av oss, eller krever vi for mye?

Anne Grete Preus synger i en låt; «Jeg har alt – men ingenting å ha det i». En annen låtskriver, Crissie Hynde, ber innstendig om en hensikt i sangen «Sense of Purpose». Har vi et tomrom i livene våre?

Ikke alle kjøper det kristne perspektiv, og det trenger du heller ikke. Selv så jeg kristendemokratiet som et fundament, basert på Jesus lære, til et godt og rettferdig samfunn.

Mennesket er målet

Nils Arne Eggen fortalte at da Jan Ivar (Mini) Jakobsen kom fra Bodø Glimt til Rosenborg så var det tydelig at dette ikke var en hodespiller. Skulle han brukt tid på å lære Mini å heade, eller la Mini gjøre det han var god på?

Resultatet viste seg, og begrepet «luftens baron» ble skapt.

Mennesker har noe de er gode på, og lar du de få holde på med det, så kan de også bli gode på andre ting. Dette står i kontrast til støpeformen. Hvor vi skal støpes etter en mal.

Vi har en egenverdi, enten vi har en kromosomfeil, eller er anderledes på andre måter, så er vi verdifulle som mennesker.

Sitatet jeg skulle komme tilbake til er skrevet av Adolf Hitler, og hvor lett er det ikke å overse selve budskapet i en slik formulering.

Geir-Are Valle

lokallagsleder Frøya KrF