Desember har noe eget ved seg. Den er både vakker og vemodig. Den kaller på skjønnhet og skinn, sårbarhet og smerte. Kan hende har vi gjort den til mer idyll enn den virkelig er for mange av oss. Visst skal vi glede oss og ha forventninger til noen annerledes dager både før jul og når julen er ringt inn. Like fullt tar vemodet også sin plass i oss og blant oss. Vi som har opplevd sorg og savn vet at dette blir både større og sterkere nå om dagen. Ja, det er som disse dagene sees og leves gjennom forstørrelsesglass:
De som har det godt, får det enda bedre
De som sliter, får det enda verre
Hva om vi reflekterte litt over dette midt i all idyllen som møter oss nå. Det er mennesker rundt oss som bare ser fram til å få julen overstått, slik at hverdagen og normaliteten kan ta til igjen. Vi kjenner alle noen som har det slik. Jeg etterlyser derfor en nennsomhet og ydmykhet overfor dem som sliter, slik at ikke idyllen får definere disse dagene alene.
I dette kan vi alle gjøre en forskjell. Det er ikke så mye som skal til, og det trenger heller ikke koste. Kjærlighet og omsorg er livsverdier som er gratis. Vi vet at når vi deler livsverdiene blir det mer på hver av oss (delt glede gir dobbelt glede). Motsatt er det med de materielle verdiene. Deler vi 10 kroner på to, blir det 5 kroner på hver! Vi bærer alle i oss mulighet og potensiale for livsverdiene. Alle kan vi dele raust av både godhet og barmhjertighet.
Da handler det om å ha:
Øyne som ser
Ører som hører
Munn som taler
Føtter som går
Hender som holder
Lykke til med å gjøre desemberdagene gode for hverandre.
Jeg ønsker alle leserne en fortsatt god advent og en gledelig jul når den kommer.
«Ta godt vare på hverandre!»