Jeg lurer på om det finnes noen grenser for hvor mange merder og oppdrettsanlegg Frøya skal ha

En bekymringsmelding

Oppdrettsnæringa betyr veldig mye for Frøya kommune, med tanke på inntekter, bidrag til kommuneøkonomi, befolkningsvekst, arbeidsplasser osv.

De store selskapene som for eksempel Salmar, Mowi og Lerøy disponerer betydelige deler av kommunens arealer til oppdrett av laks. Oppdrettsnæringa har økt voldsomt i omfang i Norge.

Jeg leser artikkelen i denne avis av konserndirektør Øyvind Oaland i MOWI, som referer til Fiskeridirektoratets tall. De sier at produksjonen av laks har tredoblet seg de siste 20 årene i Norge. Jeg har ikke tall på hva som gjelder for Frøya kommune, men det er et faktum at denne industrien har fått tilgang til større og større deler av Frøyas sjøareal.

Antall oppdrettsanlegg øker. Det har i de senere årene blitt en voldsom fortetting av anlegg og merder i øyrekka rundt Mausundvær, Bogøyvær, Sula, Humlingsvær og Vågsvær.

Jeg er bekymret for omfanget og denne raske eskaleringen av industrialiseringen av Frøyas natur. Akkurat nå nærmer det seg en avgjørelse på om Salmar skal få etablere seg ved Kya. Jeg lurer på om det finnes noen grenser for hvor mange merder og oppdrettsanlegg Frøya skal ha? Er det noen som vurderer helheten, og ser om det begynner å bli nok? Ser Frøya kommunes ledelse at de forvalter verdier som ikke alltid kan måles i kroner, arbeidsplasser og sponsormidler? Den uberørte naturen og dyrelivet er også en del av Frøyas identitet. Natur, skjærgård, dyre- og fugleliv er noe av det som definerer hva kommunen har vært, er, og forhåpentligvis, vil være i fremtiden. Hvem i Frøyas ledelse tør å si nei til industrielle og kapitalistiske verdier, og heller si ja til verdier som uberørt natur. For hvert naturområde som bygges ut til oppdrett, blir Frøya rikere. For hvert naturområde som bygges ut til oppdrett, blir Frøya også fattigere. Hvis ingen reduserer farten og begrenser utbredelsen av merder og anlegg i Frøyas natur, hvordan vil det se ut i skjærgården om 10 – 20 år? Ordet ”bærekraftig” er ett av de mest misbrukte og intetsigende ordene i vår tid, mener jeg.

Hvis det har vært en 3 dobling av lakseproduksjonen de siste 20 årene, er det ”bærekraftig” å fortsette økningen av lakseproduksjonen i dette tempoet i Frøyas skjærgård? Hvis ingen reduserer farten og begrenser utbredelsen av merder og anlegg i Frøyas natur, hvordan vil det se ut i skjærgården om 10 til 20 år? Kommunens naturområder skal ikke bevares bare på grunn av estetikk, rekreasjon, identitetsfølelse og terapeutisk effekt, det handler om at vi gradvis forringer det som egentlig er livsgrunnlaget vårt.

Jeg representerer ingen naturvernorganisasjon eller økonomiske interesser. Jeg er godt kjent med øyrekka og Sula, da familie og slekt kommer fra Sula, og jeg har fulgt med på utviklingen der i over 50 år. Dette er et hjertesukk og en bekymringsmelding fra ”hvermansen” med sterk tilknytning til kommunen. Dette er et rop om ansvarlighet for de som bestemmer og forvalter Frøyas naturressurser. Ved å vise ansvar lokalt, viser kommunen også ansvar nasjonalt og globalt.

Vi trenger en natur i mest mulig balanse for å få frisk luft, rent vann og mat på bordet. Livsgrunnlaget vårt er ikke først og fremst industri og eksportinntekter, men en mest mulig intakt natur. Jeg håper de det gjelder tar et riktig verdivalg, og lar Kya, øyrekka og dets natur, slippe belastningen av nok et nytt industriområde.

Frode Kristiansen

Sula og Buvika