Etter et år på øyene må jeg bare bøye meg i støvet for hva som er arrangert for barn og unge på Hitra og Frøya.
Når neste års budsjett skal settes, håper jeg at politikerne ser ringvirkningene av hva som skapes for de unge. Hjelper vi bare EN ungdom til å føle på fellesskap og inkludering, fra å falle ut av samfunnet, er midlene vi har brukt på ungdommene på øyene på et år spart inn allerede.
Å få se en ungdom oppleve mestring, trygghet og glede, er for meg verdt hver en krone av budsjettet som brukes. Dette er framtiden vår, det er disse som skal styre landet om noen år, de er verdt hver en krone.
Kostnadsveksten har gjort forskjellene både på øyene og andre steder større en noen gang. Det at man klarer å holde kostnadene nede slik at både de som har mye, og de som har mindre kan få delta på de samme aktivitetene, oppleve de samme tingene, sammen har alt å si. Dette gjør at utenforskap blir mindre synlig, og forskjellene minker.
Jeg har i sommer vært på flere arrangement med barn og unge, vi har vært på Stiklestad og lekt vikinger, vi har vært turist i Trondheim med tur i Nidarosdomen og på supbrett ned nidelven, på ribbtur til Veiholmen, fotballkamper på Lerkendal og på gocart for å nevne noe. Ingen ting av dette har vært mulig uten midler. De unge er prisgitt midler for å holde kostnadene nede. Men jeg tror jeg kan snakke for alle frivillige og ansatte som jobber med barn og unge på øyene som har deltatt på noen av aktivitetene, at gleden i øynene til de som deltar gjør det verdt det. I det lange løp er jeg også siker på at verdien vil komme øyene til gode. Vi må se på det som en investering og i et større perspektiv.
At også de som ikke stiller best økonomisk kan komme på skolen etter en ferie eller en helg å fortelle om aktiviteter de har vært med på, på lik linje som resten, samt at de som går på forskjellige skoler kan komme på ungdomskolen å allerede kjenne hverandre tror jeg også vi være en ressurs for skolen.
På Frøya har vi også hatt mulighet til å invitere med oss unge fra Hitra på en del arrangement det siste året, her er det skapt vennskap på tvers av øyene som også kan være med på å gjøre overgangen til videregående lettere for noen. Dette håper jeg kan få fortsette.
Jeg har vært på øyne bare et år, men jeg har bare på det året fått vært med ungdommer på sin første slalåm tur, sin første fotballkamp og sin første hotellovernatting. Man kan av og til tenke at man kan ta ting ned til en lavterskel tilbud, det er også fine tilbud og gode opplevelser som kan skape fellesskap, men skal man kunne utligne forskjeller og få med både de som har mye og de som har mindre, bør det være aktiviteter som fenger. Da må vi investere i de unge, men jeg kan love, det er verdt det, vi vil kunne se om noen år at midlene er vel brukte. Jeg har stor tro på de unge.
Marit S. Kolstad
Diakonmedarbeider Frøya