Fosnatradisjonen og det varme klimaet
Fra omkring 11000 år siden kan vi registrere de første bosettinger på Hitra, Frøya og Fosen. Fosens historie (Fosen Historielag 2005) gir en utmerket beskrivelse av livet til de første fosninger og fram til 1700-tallet.
De første fosninger levde i små familiegrupper ved sjøen og bodde i skinntelt og huler. De var sankere, fiskere og jegere og brukte båter laget av skinn. Bildet fra Grønland 1904 viser hvordan en boplass i eldre steinalder kan ha sett ut der fangstfolkene satte opp sine telt, jaktet og fisket.
Det er funnet nær 30 boplasser på Frøya, Hitra og Fosen fra perioden for 11400-10200 år siden. Eksempler på slike boplasser er Dolmsundet på Hitra, Hammarvatnet på Frøya og Klakken i Bjugn.
Bosettingen må ha skjedd raskt langs kysten under innlandsisens tilbaketrekning fra 12000 år siden. For om lag 5000 år siden har folketallet økt og bosetningen ble sannsynligvis fastere med utviklingen av en jordbrukskultur.
Økningen i folketall og bofasthet kan sees som et resultat av de gunstige naturforhold som matressurser og klima, der varmetiden må ha utgjort en overskuddsperiode for menneskene. Befolkningen i Ytre Fosen må ha vokst jevnt og trutt fram mot middelalderen.
Svartedauden som kom til Fosen i 1349, forårsaket stor dødelighet i befolkningen. Vel halvparten av gårdene i Fosen, Hitra og Frøya som var i drift midt på 1300-tallet, var uten folk først på 1500-tallet. Et stort antall gårder ble lagt øde.
I 1520 ble det registrert henholdsvis 63 % og 46 % ødegårder i Frøya og Hitra (Eilert Bjørkvik, Fosen Historielag 2005). På 1500-tallet kan det ha bodd mange tusen på Ytre Fosen, Hitra og Frøya. Fra denne tid var Stjørnfjorden en kjent og rik sildefjord som la grunnlaget for kyst- og øysamfunnet. Lakseeventyret på Trøndelagskysten startet med brødrene Grøntvedts utvikling av lakseoppdrett i 1970.
I dag har lakseoppdrettet vokst og av stor verdi for lokalsamfunnet og nasjonal økonomi. Byggingen av ulønnsomme vindmøller som det ikke er behov for, kommer i konflikt med reindrift og naturvern. I dag bor det 30.000 mennesker i kystkommunene på Fosen, Hitra og Frøya. Fosnatradisjonen lever i beste velgående.
En av grunnene til så rask innvandring og bosetting langs kysten må ha vært det varme klimaet den første tiden under og etter is-avsmeltingen. Temperaturen på denne tiden var 4-5 grader varmere enn i dag. Sel, fisk, Isbjørn, rein og fjellrev trivdes i arktisk.
For 9000 år siden vokste det stor furuskog på Hardangervidda. I den Atlantiske perioden 6000-3000 år siden var sommertemperaturen 2-3 grader høyere enn i våre dager (Gjærevoll: Plantegeografi 1992).
Ved iskjerneboringer på Grønland, er det dokumentert 4 varmeperioder de siste 3500 år med ca. 1000 års mellomrom og kjøligere perioder mellom disse: Bronsealderen, Romertiden, Middelalderen og Nåtid (se figuren).
Middelalder-perioden ble etterfulgt av den kalde «Lille istiden» som tok slutt omkring år 1850. For 1000 år siden var temperaturen 1-1,5 grader høyere enn i dag.
Under min mors oppvekst på Hitra (Børøya) på tidlig 1900-tallet, var temperaturen like høy som i dag. Fra 1940-årene skjedde en avkjøling fram mot slutten av 1970-årene hvor temperaturen igjen steg fram mot slutten av 1990-årene. Nå har den globale temperaturen ikke steget de siste 20 årene.
Mens temperaturen de siste 3500 årene har vært synkende men med store svingninger, har CO2 mengden i atmosfæren vært jamt stigende og ikke hatt noen dominerende rolle i klimautviklingen.
Undersøkelser viser at økt CO2 innhold i atmosfæren er forsinket i forhold til økning i temperaturen. Først øker temperaturen og så CO2 -mengden og ikke omvendt. Hypotesen om at CO2 gass fra forbrenning styrer klimaet, er forkastet, og ikke i samsvar med observasjoner og historien som viser betydelig varmere klima i fjern og nær fortid.
La oss gi honnør og vise respekt for de tidligste bosettere, som grunnla øysamfunnet Hitra, Frøya og Fosen for 11000 år siden. Fosnatradisjonen lever i beste velgående.
Arnfinn Langeland
Professor emeritus
NTNU