I mer enn 200 år har skøytesporten skapt interesse og engasjement blant alle sportsinteresserte i Nord-Europa, også i vårt land der gode utøvere har sørget for at hurtigløp på skøyter ble en av våre paradegrener innen norsk idrett, på linje med langrenn.

Konkurranser innen hurtigløp på skøyter har vært en årlig foreteelse fra det tidlige 1800-tallet, og var sannsynligvis et av de første radiooverførte idrettsarrangement i NRK, som startet sine sendinger i 1933.

- Den første kjente konkurransen i hurtigløp på skøyter ble holdt så tidlig som i 1763 der England var vertsnasjon, mens det første store skøyteløpet – med annonsering og et tilskuertall på ca. 10.000 – ble avviklet i Oslo 1. mars 1863.

Denne idretten har stått på det olympiske programmet siden de første lekene i Chamonix i 1924, og Norge har i hovedsak vært blant de dominerende nasjonene helt siden den gang.

Samlet sett har norske skøyteløpere tatt 80 olympiske medaljer, i tillegg til et utall medaljer i EM og VM. Det er for meg en gåte hvorfor denne idretten ikke får mer oppmerksomhet.

- Jeg må spørre, har virkelig skøytesporten ingen verdi lenger for NRK og TV2? Det er et inntrykk jeg tror flere enn meg sitter med. Når de overlater rettighetene til VG, som jeg trodde bare sendte dokumentarprogram, ikke visste jeg at de hadde kjøpt rettighetene til å sende fra skøytearrangement.

- Skøyteinteresserte i Norge har i alt for mange år funnet seg i en stemoderlig behandling når det gjelder hurtigløp på skøyter. Jeg tror dette skyldes at rettighetene har blitt oppkjøpt av kanaler som ikke har vist sporten den interessen som vi var vant med fra NRK og delvis TV2, ved at de ikke hadde reportere med den riktige interessen og entusiasmen for sporten.

Dette har ført til at hurtigløp på skøyter ikke får den omtalen som sporten fortjener, sett i forhold til idretter som det er normalt å sammenligne med, for eksempel langrenn, og for det andre er kvaliteten på det som blir presentert alt for dårlig, det skinner igjennom at reporteren ikke har den rette kunnskapen og innstillingen til sporten.

- Ikke siden Arne Porsum og Ove Eriksen i NRK på 90-tallet har vi hatt det vi kan kalle entusiastiske reportere innen denne idretten. Gulltiden var nok med Knut Bjørnsen og Per Jorsett på 50- 60- 70- og delvis 80-tallet, som skapte en stor interesse og et stort engasjement hos det norske folk.

- Kommentatorer fra skøytesportens gullalder gjorde denne idretten til en av Norges mest populære av vinterens idrettskonkurranser, og en paradegren på linje med langrenn og hopp.

- Når det nærmet seg et mesterskap, gikk folk mann av huse for å sikre seg et program der alle deltakerne ble presentert og der det var avsatt plass for noteringsskjema til notering av rundetider.

Den som ikke klarte å sikre seg et slikt program måtte klare seg med et bilag fra en eller annen avis. Selv har jeg tatt vare på fem slike program, som det har vært moro å ta frem når vinner og vinnertider ble diskutert.

- Etter at Bjørnsen og Jorsett ga seg, har noe av spenningen med skøyteløp forsvunnet, hovedkommentatoren har blitt supplert med diverse sidekommentatorer, som ikke hadde noe med det pågående løpet å gjøre.

- Det sentrale elementet i skøytesporten, og som elegant ble formidlet av Per Jorsett i mer enn 30 år, blir totalt ignorert av dagens kommentatorer, noe som igjen medfører at seerne/lytterne blir snytt for et meget sentralt element i overføringen og opplevelsen.

Som en konsekvens av mangelen på og evnen til å forholde seg til noe så elementært som skjema, som er en viktig del av det å formidle skøyteløp. Det var måten Bjørnsen og Jorsett formidlet skøyteløp på med rundetider og sluttiden vi kunne forvente, som gjorde det hele spennende og underholdende.

- Norges relativt sterke posisjon innen sporten, er ikke så sterk som den en gang var, med ”champions” som Knut (kuppern) Johannessen, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier, m.fl. Og selvfølgelig de fire essene som skiftet på å vinne på 70-tallet. Men vi har fortsatt noen av de absolutt fremste løperne både på enkeltdistanser og innen allround.

Dette ble bekreftet sist helg, der Peder Kongshaug fra Stavanger tok EM-gull på 1500 meter i Heerenveen Nederland, og der de norske herrene satte verdensrekord på lagtempo og tok EM-gull. Det ergrer meg at jeg gikk glipp av disse løpene.

PÅ ”spinnesiden”, tok Ragne Wiklund bronse på 3000 meter. Ragne som tok VM-gull på samme distanse i fjor og som var ubeseiret på 3000 meter siste sesong, ble denne gangen slått av to nederlandske favoritter i EM.

Framveksten av innendørs kunstisbaner har gjort hurtigløp på skøyter til en av de mest internasjonale vinteridrettene.

De siste sesongene har utøvere fra mange forskjellige land tatt en eller flere VM-medaljer. Hvorfor satses det ikke mer på innendørs kunstisbaner her i landet? Den nærmeste innendørs kunstisbanen i Trøndelag ligger i Bjugn på Fosenhalvøya, utenfor allfarvei.

I skøytehistoriens gullalder, var Trøndelag og Trondheim et av landets mest aktive skøytemiljø med mange utøver i verdensklasse. Kan nevne navn som: Magne Thomassen, Jan Egil Storholt og Rolf Falk Larsen.

Men på grunn av manglende politisk prioritering som bl.a. satsing på innendørs kunstisbane, er ikke interessen for sporten som den en gang var. Som for eksempel Trøndelags siste mester Eskil Ervik, som var nødt til å flytte til Hamar for å få tilfredsstillende treningsforhold.

Det samme gjelder Oslo og Tønsberg, som var de to andre byene med størst aktivitet innen skøytesporten på 50- 60- og 70-tallet. Så vidt jeg vet så er vel den nærmeste innendørs kunstisbane ”Vikingskipet” på Hamar, både for Oslo og Tønsberg?

Politikere i Oslo, Trondheim, Tønsberg og andre norske byer må forstå at tiden for utendørsbane er forbi, hvis man skal få ungdom til å satse på skøytesport, må politikerne prioritere å bygge innendørs kunstisbaner, hvis ikke vil skøytesporten i Norge dø ut.

Jeg er så heldig å ha vokst opp i skøytesportens gullalder, og har minner fra å være til stede på to mesterskap på Bislett.

Det første var EM i 1968 der Fred Anton Maier ble europamester, Maier vant også de to lengste distansene. Han satte ny mesterskapsrekord på 5000 meter og verdensrekord på 10 000 meter.

Sovjetrusseren Eduard Matusevitsj kom på andreplass sammenlagt og vår egen Magne Thomassen ble nummer 3.

Det andre mesterskapet jeg fikk oppleve på vår nasjonalarena Bislett, var VM 1970. Dette mesterskapet ble dominert av hollenderne som vant alle distansene med unntak av 500 meter, der Magne Thomasen tok seieren.

Resultat distanser VM 1970:

500 meter: 1.Magne Thomassen 2.Erhard Keller (Vest-Tyskland)  3. Ard Schenk Nederland

5000 meter:1. Jan Bols Nederland  2. Kees Verkerk Nederland  3.  Ard Schenk Nederland

1500 meter:1. Ard Schenk Nederland  2. Kees Verkerk Nederland  3. Magne Thomassen

10000 meter:1. Jan Bols Nederland  2. Magne Thomassen  3. Kees Verkerk Nederland

Sammenlagt:

Ard Schenk ble verdensmester. Nummer 2. Magne Thomassen. Nummer 3. Kees Verkerk

Nummer 4. Jan Bols. Nummer 5. Dag Fornæss.  Nummer 6. Gøran Claeson Sverige

Nummer 7. Sten Stensen  Nummer 8. Bjørn Tveter.

Jeg følte behov for å dele noen av mine gode minner fra skøytesportens gullalder, som mange av oss så frem til hver vinter og som for meg er et stort savn, men som jeg håper vil få en ny renessanse.