Minner
Når livet snur å dagene blir triste.
Det blir så mange spørsmål om ting vi ikke så, om ting vi ikke visste. Men vi har gode minner om slik det var engang,
da vi lo og lekte, og livet var en sang.
Du var tankefull og stille
men hadde tidlig meninger, og visste hva du ville.
Du kunne spørre om en masse husker du kom hjem fra skolen - tror det var i andre klasse.
– Du, Bestemor - vet du hva om hvorfor vi er født?
Du hadde svaret klart - jo det var for å dø.
Ble litt satt ut noen ganger, tror jeg svarte deg som så;
– Men først så skal vi leve lenge å bli gamle skal du sjå. – Hvordan vet du det?
Hun så på meg med tenksomt blikk,
før hun snudde seg og gikk.
Så begynte voksenlivet og du hadde det så travelt, alltid dårlig tid.
Men du var så flink i alt du gjorde, og gjorde det med flid. Så takk da kjære du, for tiden som vi fikk i lag.
Jeg gjemmer deg i hjertet mitt, så møtes vi en dag.
Jeg sparer på ei melding med smilefjes og hjerte i
«Jeg må skynde meg på jobb nå jeg, men ringer deg litt senere, når jeg har bedre tid»...
Bestemor