Ingen grunn til å være fornøyd med ny lakseskatt…..

Debattene omkring «lakseskatten» roer seg en del nå etter at vedtaket er et faktum. Likevel vil vi i Frøya Høyre kommentere dette.

Arbeiderpartiet og Venstre lokalt sier de er «fornøyde» med at det ble enighet om lakseskatten, selv om de gjerne skulle sett er bredere forlik. Vi forstår kanskje hva man prøver å si, men fra vårt ståsted er det fortsatt ingen grunn til å være fornøyd med innstillingen fra finanskomiteen på Stortinget om ny grunnrenteskatt på havbruk i Norge.

Helt siden dette skatteforslaget kom på bordet har vi prøvd å påvirke og dele kunnskap om konsekvenser for leverandør og servicenæringen langs kysten. Den polarisering som har foregått i lang tid mellom sentrale strøk og kysten gjør oss virkelig i stand til å forstå hvorfor Steinar Bastesen i sin tid følte det var et stort behov for et eget kystparti.

I dag har vi gode og godt dokumenterte rapporter som sier alt om betydningen av havbruksnæringen i Trøndelag. Man har også sett at dette ikke berører kun de største selskapene, men hele verdikjeden og lokalsamfunnene. Det er heller ikke med bakgrunn som kapitalistvennlig at man har prøvd å forhindre denne skattejakten, men nettopp ut fra et samfunnsmessig perspektiv. Det at man har "noen" (les: samfunnsbyggere) med motivasjon nok til å skape verdier og arbeidsplasser for vanlige folk langs norskekysten skal man ikke kimse av. Vår største bekymring er tapet det vil medføre om denne motivasjonen skulle svekkes.  Havbruksnæringen er som kjent norskekystens livsnerve.

Den «enighet» som beskrives er et knappest mulig flertall som nå har presset gjennom en ny og skyhøy skatt på den desidert viktigste næringen på norskekysten. Ingen andre land i verden har innført en liknende skatt på noen del av sine matproduserende næringer. Norsk havbruk blir offer for et skattemessig eksperiment som vil inndra store deler av investeringskapitalen på norskekysten.

Både AP og Venstre lokalt gir med rette uttrykk for at norsk havbruk og lokalsamfunn langs hele norskekysten hadde fortjent et bredt forlik, men da måtte det ha hatt en helt annen innretning og nivå enn det forslaget som ble lagt til behandling i Stortinget.  Det smale forliket mellom regjeringspartiene, Pasientfokus og Venstre innebærer nå at skatt på kystens viktigste næring - og den økonomiske livsnerven for Hitra-/Frøyaregionen - vil øke med over hundre prosent (fra 22 til 47 prosent). Den nye skatten vil komme på toppen av at denne næringen allerede er en av Norges største skattytere, som dessuten også betaler andre skatter og avgifter som bedrifter i de store byene slipper. Med et skråblikk kan man eksempelvis se på annen næring med like store formuer på enkelteiere, men med et symbolsk skattebidrag i Norge.

Det er investeringskapitalen på kysten som nå vil bli gjort til en ny statlig melkeku.

Kapital som ellers ville gått til investeringer, teknologiutvikling, innovasjon og arbeidsplasser vil bli inndratt i skatt. Leverandørnæringen mister oppdrag og sliter med å få endene til å møtes.

Over tid vil en slik konfiskasjon av arbeidende kapital på kysten også gi mindre skatteinntekter. Kaken blir mindre, og det blir mindre å fordele. Frøya og Hitra er blant de kommunene og Trøndelag en av regionene som blir rammet hardest av den nye skatten. Man kan også spørre seg om det virkelig er dette vi trenger nå? I en tid der unge folk og vanlige arbeidsfolk føler et alvorlig kostnadstrykk på kroppen. Å strupe næringslivet  vil i neste omgang øke utfordringene til vanlig folk.

AP og Venstre har rett i at hele saken burde vært utsatt, og ikke presset gjennom i ekspressfart på Stortinget uten skikkelig konsekvensutredning og med tilbakevirkende kraft.

Dette er sterkt i strid med norsk tradisjon, hvor store skatteendringer pleier å være basert på grundig forarbeid og god konsultasjon med partene i arbeidslivet.

Vedtaket ble riktignok noe bedre enn regjeringens ekstreme forslag. Men fortsatt vil både innretning og skattenivå medføre en kraftig inndragning av kapitalen som skulle gi grunnlag for å bygge ut livskraftige lokalsamfunn på kysten, og sikre landets posisjon i den eneste næringen hvor Norge er globalt ledende.

Lakseskatten er dermed vedtatt. Som lokale politikere oppfordrer vi nå, i fortsettelsen til å følge ekstra med på hvordan kystens kapital blir anvendt både nasjonalt og globalt. Jeg tror flere med stor fordel kan innta et kritisk blikk på den polariseringen som foregår og hvilke typer «lønnsomme» prosjekter det investeres i?  Vi skal selvsagt ta vår del av de store globale utfordringer vi ser idag, og om nødvendig finne oss i å redusere vår egen velferd? Men da må vi ikke bli for naive.

Følg med på hvilken sosial avkastning vi får på satsningsområdene i årene som kommer, der staten skal forvalte stadig mer av arbeidskapitalen. Det er mye som tyder på det kan bli mindre av nye arbeidsplasser og økt verdiskapning langs kysten. Det er hovedlinjene i dette bildet som vil påvirke vårt lokalsamfunn og vår lokal politikk.

Det er ingen grunn til å være fornøyd med den næringsfiendtlige grunnrenteskatten, selv med finanskomiteens forsøk på tilpasning i riktig retning.

Med hilsen

Frøya Høyre

Marine Måsøval, 3. kandidat

Torill Pettersen, 21. kandidat