Problemene i næringen er mange, og de er i stor grad knyttet til et intensivt produksjonspress: Dødeligheten for laks i oppdrett er rekordhøy – i 2022 døde over 92 millioner individer totalt. I tillegg har man et høyt "forbruk" av såkalt rensefisk – et av flere mindre heldige grep for å håndtere parasitter på oppdrettsfiskene. Disse utgjør ca. 35 millioner individer årlig.[1]

De siste ukene har det vært flere nyhetssaker med bilder av syke fisker som er nærmest oppspist av lus, og det rapporteres som tusenvis av fisk som blir klemt i hjel. Det fortelles om fisker som ikke er avlivet etter forskriftene. Selv om det ble fokusert på kjøttkvaliteten, er det ikke tvil om at risikoen for dyrevelferden burde vært en like stor bekymring.

At vi «ikke skal ha det slik» er NOAH selvfølgelig enige i. Men vi savner en erkjennelse fra ministeren om årsakene til at vi har det slik.

Ja, næringen med det daglige ansvaret for fiskene har selvsagt plikt til å følge loven. Ja, Mattilsynet har plikt til å avdekke og politiet har plikt til å forfølge lovbrudd.

Men politikerne – og ministeren som den øverste ansvarlige for dem – kan ikke fraskrive seg sitt ansvar: Ministeren skriver at «bildene gjør inntrykk». Men lidelsen til oppdrettsfiskene bør ikke være noen overraskelse. Det er en direkte konsekvens av forholdene som er lovlige. Det er en direkte konsekvens av at politikerne setter profitt og vekst høyere enn noe annet hensyn, når det gjelder oppdrettsnæringen.

På Debatten på NRK 16. november fikk fiskeriministeren spørsmålet: "Er en femdobling av næringen fortsatt ambisjonen?" Ministeren svarte ikke direkte på dette spørsmålet, men uttalte i stedet: ”Vi ønsker at flere skal spise fisk.”

Det vi trenger fra politisk hold er en erkjennelse av at masseproduksjon av dyr og dyrevelferdsproblemer henger sammen. En ny stortingsmelding om dyrevelferd er på trappene, og den inkluderer fisk. NOAH deltok på innspillsmøte om dyrevelferd for fisk i sommer, der ministerens forgjenger og kollega i Ap innledet. Fokuserte han på dyrevelferd i sitt innlegg på et dyrevelferdsmøte? Nei, han fokuserte på vekst i næringen.

Ministeren kaller også laks «klimavennlig» og ønsker en «bærekraftig vekst», men laksenæringen er verken klimavennlig eller bærekraftig. Laksen fôres med soya fra Brasil, samt fiskemel og fiskeolje som ofte stammer fra villfisk fra kysten utenfor Vest-Afrika. Deretter fraktes laksen med skip og fly ut til markeder langt utenfor Norges grenser. En rapport fra 2020 skrevet av FAO, FNs organ for ernæring og landbruk, konkluderer med at lakseoppdrett på verdensbasis skader matsikkerhet.[2]

I tillegg til at fiskeoppdrettsnæringen har store problemer knyttet til sykdom, dyrevelferd og dødelighet, er de årlige utslippene fra oppdrettsnæringen blant annet over tusen tonn kobber, ca. 700 000 tonn organisk materiale i form av spillfôr og avføring.[3] Ifølge fiskeridirektoratet har over 1,4 millioner fisk rømt siden 2014.[4] Villaksen er nå på rødlisten på grunn av oppdrettsindustriens påvirkning.

Laksenæringa har fått vokse uhemmet med myndighetenes velsignelse – med påfølgende lidelse, sykdom og utslipp. Og det er her selve problemet ligger: Vekst. Det holder ikke at fiskeriministeren mener at “regelverket skal følges”. Ministeren må ta ansvar, og som et første skritt må hun legge fra seg alle ambisjoner om vekst i laksenæringen. Ministeren bør innse at en klar ambisjon om bedre fiskehelse og fiskevelferd står i et motsetningsforhold til en klar ambisjon om vekst. I kronikken ønsker hun seg begge deler. I virkeligheten må hun velge.

Det som trengs for fiskeoppdretten er en nedtrappingsplan. Det trengs fordi intensiv masseproduksjon av dyr er dømt til å medføre skader på dyrene selv og på miljøet. Dette er biologiske prinsipper vi ikke kan heve oss over.

Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH

Maria Lien, veterinær i NOAH