Så glemte jeg et øyeblikk hvor heldig jeg er
Har du sett disse hvite krusene som er blitt så populære? Det står små «godord» på dem, sånt som I like you eller Livet ville ikke vært det samme uten meg eller Best colleague ever og sånt. Jeg fant et en gang hvor det sto Så glemte jeg et øyeblikk hvor heldig jeg er. Det måtte jeg bare ha. For det minner meg på å se etter alt det gode i livet mitt. Spesielt de dagene hvor jeg henger med hodet, når jeg syns det meste både foran og bak meg i tid er negativt og ødeleggende for både selvtilliten og selvfølelsen, da trenger jeg å drikke kaffe av nettopp den koppen. Så glemte jeg et øyeblikk hvor heldig jeg er.
Foran oss står mer krevende tider enn på lenge. Priser går opp, renter går opp, naturen varsler hvert år at vi har forvaltet den elendig, og hvor lenge skal skygger av krig henge over oss? Vi kjenner på en uro, alle sammen. Hvordan kan vi møte alt dette? Jeg har tenkt at vi i min aldersgruppe, som har levd under andre forhold, som kjenner godt til dugnad, ett par sko og restemiddag, vi kan trygge dem som ikke har erfart dette. Vi står stødig der. All erfaring tilsier at vi «står han av», som de sier nordaførr! For min del må jeg bare hegne om det som gjør meg godt, det som holder hjertet varmt, det som får meg til å huske at jeg er heldig.
Og hva er det som gjør meg så heldig? Hva kan jeg regne opp som goder i livet mitt? Jeg spurte venner en kveld:
«Hva tenker du det er i livet ditt som gjør at du er heldig?» For én var bare det å bo i Norge, med godt helsevesen, gratis skoler, liten arbeidsløshet noe som gjør oss heldige; for en annen var det frihet til å si og gjøre hva man vil uten å være redd for å bli forfulgt; en tredje sa familie og venner; en fjerde sa at å bo her er som å ha skutt gullfuglen eller ha vunnet i livets lotto; en femte sa det å ha myndigheter som har vært så smarte med oljepengene våre. Ingen skal trenge å legge seg sultne i Norge. Lista kunne vært lengre og mye mer detaljert. Samtalen gikk videre til oppveksten vår med atskillig mindre materiell velstand, men med mye glede i fellesskapet vi opplevde. Det var ikke fire TV-er, bad til hvert soverom og lekre gardiner som gjorde oss heldige, var det vel? Eller fancy båter og dyre ferier? Vi hadde det moro ved at vi var sammen, vi stuet oss sammen i små soverom og vi brukte klærne til de var skitne. Færre materielle goder er ikke farlig. De unge i dag har nok skjønt det godt, de er kjempeflinke til å justere innkjøp etter forholdene, til å kjøpe og selge brukt og la alt det som ikke er så viktig, sirkulere. Kanskje er de flinkere til det enn min generasjon.
Så hva har jeg glemt når jeg trenger akkurat den spesielle kaffekoppen? Kanskje at jeg er utrolig heldig som har noen rundt meg som jeg er glad i. Jeg er utrolig heldig som har noe å gjøre som er meningsfullt for meg, som får lov til å dele tankene mine i avisa for eksempel. Jeg er så heldig som kan glede meg over smått og stort i naturen. Vi ute på øyene er ekstra velsignet med skjønnheten rundt oss. Og jeg regner meg også som heldig som tror og har erfart at jeg kan krabbe opp i Guds varme hånd når det stormer som verst rundt meg.
Kjenner du forresten til sangen My Favourite Things fra «Sound of Music»-musikalen? Julie Andrews (eller Barbra Streisand) ramser opp en haug med favoritt-ting som hun bruker å tenke på når hun er trist, for da føler hun seg mindre dårlig. Jeg har lagd min egen versjon, med mine favoritt-ting. Soltørket sengetøy, lukt av lyng og sjø, et barn som tillitsfullt legger sin hånd i min; trenger jeg si mer? I den teksten ligger så mye av det som får meg til å føle meg heldig, og jeg blir mindre trist av å minne meg selv på dette. For jeg må, som Eric Clapton synger i en annen sang, «be strong», det er sånn jeg kan møte framtida. Med erfaring, med varmt hjerte og godt nettverk, med alle mine favoritting som gjør at jeg føler meg heldig. Oversett sangen selv og se om den koppen fortsatt er til salgs; god helg!
Anne Gaustad - Leder i Frøya menighetsråd