Jeg kommer aldri til å glemme første gang jeg kom til Hitra. Det var i september 1992. En måned før hadde jeg fått tilbud om ett års vikariat som prest på øya, og jeg hadde sagt ja. Da jeg hadde lagt på røret, begynte jeg å tenke: Hitra? Hvor ligger egentlig det? Jeg visste det var en øy, men det var også alt. Denne septemberdagen skulle jeg på besøk, og jeg var spent. Fillan ble ropt opp som neste anløp på hurtigbåten, og jeg gikk ut og kikket spent inn mot land. Jeg så en butikk, en kirke, noe som så ut som et sykehjem – og noen få hus. Jeg hadde hørt at Fillan var kommunesenteret – og jeg syntes det så veldig lite ut. Hvordan var resten av øya, hvis dette var kommunesenteret?

Heldigvis viste det seg å være litt annerledes. Kommunesenteret var adskillig større – men etter 13 år i Oslo, var heller ikke det så veldig stort. Likevel forelsket jeg meg i øya og folkene jeg møtte den helga i september, og det var med stor forventning jeg kom tilbake i desember og tok fatt på et spennende år som nyutdannet prest.

I dag, 31 år senere, er jeg fortsatt her, og kunne ikke tenkt meg å være noe annet sted. Hitra har vokst. Fillan ser ikke lenger ut som noe et helikopter ved en tilfeldighet mistet over et myrlandskap. Tilbudene som finnes her, gjør det stadig mindre nødvendig å dra til byen på handletur. Hitra er et samfunn i vekst, på alle områder. Naturen er fortsatt like vakker, hele året, men særlig nå i disse dager, når alt våkner opp etter vinterdvalen.

Et samfunn i vekst. Det forplikter. Politikerne er opptatt av skole og barnehager, å legge til rette for ulik virksomhet, og det er kjempefint. Likevel er det viktig å huske på menneskene som bor her. Alle tilbudene vi får er bra, men kan ikke erstatte menneskelig kontakt på daglig basis. Å være på hils med naboer, kunne snakke med de andre foreldrene i barnehage eller skole. Det er ikke alle som har familie eller venner som kan stille opp ved behov. Dette er ting kommuneledelsen ikke kan gjøre så mye med, her må vi som innbyggere ta tak, slik at Hitra kan bli et enda mer attraktivt sted å komme til, og bli boende.