10. januar spurte Pensjonispartiet ved Per Ervik og Svein Otto Nilsen hvorfor hytteeiere ble «diskriminert» i forbindelse med utøvelse av statlig strømstøtte. For å gjenbruke litt av ordlyden i deres innlegg: jeg reagerer som medlem i Sosialistisk Venstreparti i Trøndelag kraftig på uttalelsen. Vår rørsle er bygget på solidaritet med de rundt oss, og å klage over manglende strømstøtte på hytter vitner egentlig om manglende bakkekontakt. Vi leser om nyfattigdom, om eneforsørgere som må velge mellom oppvarming, og mat, og om økende matkøer. Her er mitt svar til Per, og Svein Otto.

Jeg antar heller ikke at alle hytteeiere har 200 kvm med luksus på hvert et nes. Selv om det finnes flere gode eksempler rundt om i kommunen vår, og enda flere eksempler langs kysten, og oppe på fjellet. Det jeg reagerer på i antakelsen hva slags hytter folk har, er å kalle hytter for et «tilbud». En sekundærbolig er ikke et tilbud som gis ut til folket, som et avlastningstilbud. Det er en investering den enkelte må se an med tanke på sin egen personlige økonomi. Det er ingen menneskerett å eie hytte, uansett hvor den ligger, eller hvor mye den koster. Å eie ei hytte er altså en personlig investering, og en kostnad som må anses som ikke livsnødvendig. Det er ikke et tilbud nedfelt i lov, som folk kan søke på, eller stå i kø for. Ingen lider nød av å ikke eie ei hytte på fjellet.

Mange hytteeiere er også flinke! Selv om det trenden er at hytter ligger nærmere og nærmere annen bebyggelse, får innlagt strøm, og vann, og er på størrelsen med en liten enebolig, er det mange som har hytter nedarvet fra tidligere generasjoner, eller som har ikke har innlagt strøm og vann. Det er ofte disse hytteeierne som gjennomfører ENØK-tiltak som oppsett av solcellepanel, bytting av vinduer, etterisolering, og skifte av gammel peis til mer rentbrennende vedovn. Ikke bare sparer man klima på slike løsninger, men det er også gode tiltak for personøkonomien til de som eier hytter.

Jeg har ingen høyere, formell utdanning innen, eller særlig erfaring med, anvendt bruk av matematikk, men enkel regning skal også jeg få til. Premisset lagt frem av Pensjonistpartiet er altså at strøm brukt på hytta IKKE koster staten noe i strømstøtte. Men om du bruker den samme strømmen i huset ditt, må staten betale strømstøtte. Så det er altså en grunnleggende forskjell på «hyttestrøm», som Pensjonistpartiet mener en bør få strømstøtte på, men som ikke koster staten noe, og husstrømmen, som de også mener må få strømstøtte, OG skal koste fellesskapet i strømstøtte. For det er noe av kjernen i strømstøtten som ligger til grunn. Den ble utformet som et ambulerende tiltak for å få på plass en umiddelbar hjelp til å bøte med galopperende strømpriser. Det er også noe som fellesskapet i form av regjering og Storting har kommet frem til. Tiltaket bunner ut fra fellesskapets penger. Så spørsmålet kan vel egentlig være så lett som: hvorfor skal fellesskapet betale strømstøtte til de som forbruker strøm dobbelt opp? Er det slik vi ønsker å omfordele fellesskapets midler? Eller skal vi få bukt med matkøene, sikre velferden til de med minst, pusse opp skoler, sikre naturen, og få kontroll over strømprisene?

Jeg gråter få tårer for de med god nok råd til å eie hytte med innlagt strøm, men ikke god nok råd til å tenne opp i peisen.

Marcus Helgesson Svenning Lokallagsleder Hitra SV